Del artikkelen →

Guide til DeFi: Hva er Decentralized Finance?

defi blog 1350
William Carlsen profile picture small

av William Carlsen · Oppdatert 30. oktober 2020

Decentralized Finance (DeFi), eller desentralisert økonomi på norsk, er en verden som fortsatt er i sin spede begynnelse og hvor innovasjon skjer i lynraskt tempo som gjør det utfordrende å være oppdatert med alt som skjer. Ettersom kryptovaluta og digitale eiendeler fortsetter å utvikle seg oppstår det og helt nye bruksområder for den underliggende teknologien kalt blockchainteknologi.

I 2020 ble DeFi et av de mest omtalte buzz-ordene i verden, og i denne artikkelen vil vi utforske dette revolusjonerende konseptet mer i detalj og hvordan du kan ta i bruk noen av de mest populære tjenestene i den desentraliserte økonomien allerede i dag.

Hva er DeFi?

DeFi er et fullstendig desentralisert økonomisk økosystem som tar i bruk blockchainteknologi. Sammenlignet med kryptovaluta som bitcoin kan DeFi sees på som en utvidet funksjonalitet som muliggjør desentralisering av tradisjonelle finansielle produkter som f.eks kreditt, debit, lån og andre tjenester som hittil har vært kontrollert av banker og andre finansielle institusjoner.

I 2020 opplevde DeFi-sektoren å bli snudd helt på hodet. I følge data fra DeFi Pulse, en av de ledende informasjonstilbyderne i dag, vokste DeFi-sektoren nesten med ti-gangen i løpet av kun tre måneder. Vi så starten på dette allerede i juni da flere DeFi-plattformer som Uniswap og Compound opplevde eksponensiell vekst omtrent over natten. Ved utgangen av august hadde den totale verdien av midler låst i DeFi-protokoller økt fra 1 milliard dollar til nesten 10 milliarder dollar!

Total value locked in DeFi (USD)

Kilde: DeFi Pulse

Hvordan er dette mulig? Takket være økosystemet til Ethereum, smart contracts og desentraliserte løsninger som oracles, har utviklere for første gang i historien lykkes med å skape både stabile og brukervennlige løsninger. Mange blockchain-entusiaster og tradere har i dag tatt i bruk desentraliserte børser og låneprotokoller som Uniswap og Aave, men dette representerer imidlertid kun en liten del av hele DeFi-økosystemet i dag. Kun fantasien setter grenser for alle mulige bruksområder for DeFi, og nye innoverende ideer oppstår og tas i bruk omtrent hver eneste dag. For å presentere et bedre bilde av hvordan denne nye sektoren faktisk fungerer og hva det tilbyr vil vi gå nærmere inn på tre av de mest populære DeFi-prosjektene som i år har vært med på å revolusjonere den desentraliserte økonomien.

Uniswap – En desentralisert markedsplass

Uniswap (UNI)

Uniswap er en 100% desentralisert børs med en automatisk market maker (AMM) som ble lansert i november 2018. Uniswap-protokollen kan sees på som en forløper til andre moderne desentraliserte plattformer og DeFi som helhet. Protokollen er utviklet av Hayden Adams og bygger på konseptet med desentraliserte børser som Vitalik Buterin, grunnlegger av Ethereum, foreslo allerede i 2017.

Protokollen er open-source og har stått i sentrum av søkelyset for årets bull run i DeFi. Med Uniswap er det ikke lenger behov for tradisjonelle sentraliserte børser som tilbyr likviditet for å muliggjøre kjøp og salg uten å bevege kursen nevneverdig. Med Uniswap og AMM er det nå mulig å handle med andre brukere direkte i stedet for med en børs. Videre tilbyr protokollen to svært etterspurte funksjoner som muliggjør både mer frihet og passiv inntekt.

For det første har brukere nå mulighet til å utføre handler ved å bytte tokens. Dette foregår på den måten at man gir Uniswap adgang til lommeboken hvor man for eksempel har ETH, WBTC eller andre ERC-20 tokens tilgjengelig, og protokollen vil automatisk utføre en swap til tokenen som brukeren ønsker. På hvilken måte gir dette økt frihet? Som tidligere nevnt foregår handlene direkte med Uniswaps AMM, også kjent som en smart contract, i stedet for med en børs. Likvdiditeten tilbys derfor direkte av andre brukere. Dette resulterer i et fullstendig desentralisert økosystem der brukerne selv kontrollerer protokollen. Dessuten kan hvem som helst legge til en ny kryptovaluta (ERC-20 token) i protokollen som da kan kjøpes og selges av andre personer.

For det andre tilbyr Uniswap en sikker plattform for brukere som ønsker å tilby likviditet. Liquidity providers, yield farmers, eller bare farmers, er hva vi kaller brukere som tilbyr likviditet i form av tokens til en protokoll. Til gjengjeld mottar de en prosentandel av gebyr og avgifter som andre brukere betaler for å utføre token swaps. Dette resulterer i et symbiotisk forhold der både farmers og protokollen tjener på hverandres tjenester.

Da denne artikkelen ble skrevet (30. oktober 2020) er Uniswap den ledende og dominerende protokollen i DeFi-sektoren, og den totale verdien av eiendeler låst i protokollen er på hele 2,6 milliarder dollar. Sammenlignet med andre desentraliserte protokoller som Maker og Curve Finance har Uniswap helt klart fortsatt overtaket når det gjelder likviditet.

Kort oppsummert er Uniswap den ledende desentraliserte markedsplassen basert på Ethereum i dag.

Aave – Desentralisering av lån og utlån

Aave logo

I likhet med Uniswap kan Aave også betraktes som et eget desentralisert økonomisk økosystem. Aave fokuserer imidlertid på desentralisering av finansielle instrumenter som vanligvis brukes i det tradisjonelle økonomiske systemet. I begynnelsen av 2020 etablerte Aave-protokollen seg som den ledende løsningen for desentraliserte lån (borrowing) og utlån (lending).

Hverken låntakere eller långivere krever dokumenter og verifisering for «Know Your Customer» (KYC) eller «Anti Money Laundering» (AML) med bruk av denne protokollen. I praksis fungerer Aave slik at långivere tilbyr likviditet gjennom protokollen som andre brukere kan ta opp lån fra. For å beskytte begge parter har Aave alltid reserver i tilfelle en utlånt token opplever høy volatilitet og prisendring. Dersom likviditeten plutselig reduseres betydelig vil denne mekanismen sørge for at långivere kan kansellere kontrakten og frigjøre midlene umiddelbart om de skulle ønske det.

På motsatt side mottar låntakere midler ved å stille egne eiendeler som sikkerhet med høyere verdi enn beløpet som lånes. I de fleste tilfeller må låntakere til enhver tid opprettholde en sikkerhetsmargin på 50 til 75% for å kunne låne eiendeler. Hvis marginen faller under dette nivået vil Aave-protokollen kunne terminere lånet umiddelbart for å beskytte långiveren.

Mens Aave fungerer på samme måte som andre prosjekter innenfor DeFi, er det en funksjonalitet som gjør at protokollen skiller seg vesentlig ut: flash-lån.

I utgangspunktet er flash-lån en type lån der brukere ikke nødvendigvis trenger å tilby sikkerhet for å ta opp lånet. Aave har på denne måten klart å revolusjonere hele låne- og utlånssektoren med ett enkelt triks. For å opprettholde sikkerheten og vilkårene for lånet må låntakeren betale tilbake hele lånet før en viss tid har gått. Hvis Aave-protokollen for eksempel oppretter lånet i en bestemt blokk, må låntakeren betale tilbake hele beløpet allerede når neste blokk blir funnet.

Bruksområder for flash-lån inkluderer blant annet utnyttelse av arbitrasje på børser eller refinansiering av andre DeFi-lån.

Yearn Finance – Et konsortium av DeFi-produkter

Yearn Finance (YFI)

Yearn Finance er et av de mest eksperimentelle DeFi-prosjektene som har oppstått hittil i år. Prosjektet er utviklet ene og alene av blockchain-entusiasten Andre Cronje, og protokollen har vist seg å være en stor inspirasjon også for andre utviklere som jobber med blockchainteknologi. Cronje, som tidligere jobbet med revisjon av softwarekode for andre prosjekter, bestemte seg for å utvikle en plattform med fokus på brukervennlighet myntet på den gjennomsnittlige brukeren. En av utfordringene med mange av dagens DeFi-protokoller er nettop at de er for kompliserte å ta i bruk av de fleste personer.

For å klare dette har Cronje fokusert på to spesifikke problemer: sikkerhet og brukeropplevelse. Den første versjonen av Yearn Finance krevde at han selv manuelt måtte overføre tokens til de mest likvide DeFi-protokollene, så han utviklet derfor en smart contract for å automatisere denne prosessen i stedet. For å oppnå dette skapte Cronje en token kalt yToken. Det opprinnelige målet var å benytte denne tokenen til å hele tiden holde oversikt over Annual Percentage Return (APR), dvs. avkastningen, som andre DeFi-protokoller tilbyr, og deretter flytte brukernes eiendeler dit med mål om å maksimere avkastningen. Etter hvert som flere og flere tok i bruk Yearn Finance ble også smart contracten «smartere» når det gjaldt å flytte tokens og eiendeler til protokoller som leverer høyest avkastning.

Foruten yToken, som Cronje refererer til som et APR-orakel, består Yearn Finance også av andre produkter og tjenester som Vaults, Earn, Zap og Cover som vi vil forklare mer i detalj under.

Vaults kan sees på som et fellesskapsbasert «yield hunting program». Plattformen optimaliserer ulike strategier for å maksimere avkastningen fra andre DeFi-protokoller. Kort fortalt benytter Vaults seg av hvilken som helst eiendel som likviditet og sikkerhet. Videre håndterer plattformen sikkerhet på en bestemt måte for å forhindre mislighold. I tillegg kan brukere låne stablecoins som igjen kan benyttes til yield farming.

Earn er en lignende plattform som hele tiden vil prøve å maksimere avkastningen for eiendeler ved bruk av utlånsplattformer. Hvis en bruker gjør et innskudd av stablecoins som USDC, DAI, USDT, TUSD eller sUSD, vil Earn automatisk låne ut eiendelene til høyest mulig utlånsrente. Earn kan kobles opp mot og vil låne ut eiendeler på plattformer som Aave, dYdX og Compound.

Zap er Yearn Finance sitt svar på token swaps. Som Cronje selv har sagt gjør Zap det mulig å ‘zappe’ ulike DeFi-tokens raskt og enkelt. Funksjonen konverterer en token til en annen og minimerer gebyrer involvert med transaksjonen. Den største fordelen med Zap er at gebyrene er ofte svært lave sammenlignet med andre tilsvarende protokoller fordi ‘zappingen’ kun krever en enkelt interaksjon med smart contracten. På andre plattformer vil man ofte først måtte konvertere token X for token B for deretter å konverte denne til token Y, mens med Zap vil brukere kunne konvertere token X til token Y direkte.

yInsure, også kalt Cover, er et system som beskytter investorer ved å tilby forsikring mot risiko assosiert med smart contracts. Det kan derfor sees på som et finansielt instrument som heller ikke krever KYC, og funksjonaliteten inkluderer det som kalles Insurer Vaults, Insured Vaults og Claim Governance. Mens Insurer Vaults er en likviditetsprotokoll som tilbyr forsikring er Insured Vaults selve eiendelen(e) som er forsikret. Claim Governance tilbyr brukere med forsikring å stake yiUSDT-tokens og på den måten ha stemmerett for nye forslag til endringer av selve protokollen.

DeFi-økosystemet som Yearn Finance omfatter regnes for å være en av de mest vellykkede prosjektene og protokollene i dag. Med et stort community som både er utviklerorientert og med fokus på brukervennlighet ble prosjektet raskt en av de ledende plattformene i dag. Yearn Finance-tokenen (YFI) ble først handlet for rundt $40, og kort tid senere gikk prisen til svimlende $43 275 som gjorde at de som kjøpte seg inn tidlig gjorde svært god avkastning. Ingen annen kryptovaluta har noen gang oppnådd en så høy pris som YFI gjorde i september 2020.

Hvor er DeFi nå?

I skrivende stund anslås hele DeFi-sektoren å være verdt mer enn 11 milliarder dollar. Til tross for store prissvingninger i kryptovalutamarkedet den siste tiden er interessen fra investorer fortsatt svært høy. Fire prosjekter i DeFi har i dag mer enn en milliard dollar låste midler tilknyttet protokollen, mens ti prosjekter har mer enn $100 millioner hver. Med nye prosjekter og protokoller som lanserers stadig vekk og som fokuserer på ulike aspekter og bruksområder forventes det at DeFi-sektoren fortsetter å vokse enda mer i takt med økt adopsjon og interesse.

Imidlertid er det ett stort problem DeFi opplever i dag, nemlig belastningen på Ethereum-nettverket. Ifølge data fra Etherscan har det gjennomsnittlige gebyret for hver enkelt transaksjon økt eksponensielt fra mai 2020. På det tidspunktet kostet en transaksjon i gjennomsnitt 30 gwei, men kun måneder senere har gebyrene fortsatt å øke til 100 gwei mot slutten av juli. Ved utgangen av august har hver enkelt transaksjonskostnad økt til hele 300 gwei i gjennomsnitt. Enkelte dager betalte brukere så mye som 450 gwei for en transaksjon.

Ethereum average gas price chart

Kilde: Etherscan

Målt i dollar betalte brukere mellom $30 og $40 per transaksjon i slutten av august. Det førte til at det ble svært dyrt å benytte de fleste DeFi-protokoller som Uniswap både for tradere og brukere som tilbyr likviditet. Disse høye gebyrene gjorde det økonomisk ineffektivt å tilby likviditet for brukere med porteføljer av mindre verdi.

Foruten økte gebyr ble også tiden for å fullføre hver transaksjon et problem. Data fra Etherscan viser at antall daglige transaksjoner nådde en ny topp i september. I løpet av det siste store bull run’et i 2017/2018 ble det prossesert i gjennomsitt 1 250 000 transaksjoner daglig på Ethereum-nettverket. I august 2020 har daglige Ethereum-transaksjoner allerede passert dette nivået. Den 17. september ble det satt en ny rekord da nettverket registrerte hele 1 406 016 transaksjoner, og markerte med det den høyeste aktiviteten Ethereum har hatt helt siden begynnelsen. Selv om den nye rekorden kan ha vært positiv for fremtiden til Ethereum, var det alt annet enn positivt for brukere av nettverket. På dager med unormal høy trafikk tok det flere timer å bekrefte hver enkelt transaksjon, og på den måten ble nettverket i seg selv en flaskehals som hele DeFi-sektoren er avhengig av.

Ethereum daily transactions chart

Kilde: Etherscan

For å sikre fremtidig bærekraftig vekst må hele DeFi-sektoren enten migrere til et annet økosystem eller fikse utfordringene knyttet til skaleringsproblematikken rundt Ethereum. Med trege transaksjoner og høye gebyrer har DeFi så langt nådd en topp. Den etterlengtede oppgraderingen til Ethereum 2.0 vil sannsynligvis løse alle problemene forbundet med skalering av økosystemet som nevnt, men per i dag er det fortsatt stor uvisshet om når ETH 2.0 faktisk vil lanseres da det fortsatt gjenstår mye utvikling.

DeFi i fremtiden: CeDeFi-trusselen

Foruten et overbelastet nettverk har Decentralized Finance-sektoren også en annen voksende trussel. Da DeFi opplevde den enorme veksten på kort tid, og det viste seg at investorer faktisk hadde stor interesse for nye desentraliserte finansielle instrumenter, ble sentraliserte børser hengende igjen og tapte med det markedsandeler. Med mer enn 10 milliarder dollar låst i desentraliserte protokolller i form av likviditet tok DeFi en enorm mengde likviditet fra sine sentraliserte motparter som for eksempel Coinbase og Binance.

For å bekjempe dette forsøkte noen børser å integrere DeFi-applikasjoner ved å kombinere dem med deres eksisterende plattform. I september var Binance den første børsen som kunngjorde sin interesse og intensjon om å knytte det desentraliserte og sentraliserte økosystemet nærmere sammen. Grunnleggeren av Binance, Changpeng Zhao, kom opp med begrepet CeDeFi, og med det ble en ny trussel født. Under seminaret med navnet ‘World of DeFi’ kunngjorde Zhao et fond verdsatt til 100 millioner dollar. Målet med det? Å koble CeFi og DeFi sammen. Dette markerte med det starten på et helt nytt økosystem som en del av Binance som utviklere nå kan bygge DeFi-applikasjoner på.

Sammen med Binance Smart Chain, børsens nye blockchain lansert tidligere i år, har Zhao nå skapt en seriøs konkurrent til DeFi. I et blogginnlegg hevdet Binance både at de ikke ønsker å konkurrere direkte med DeFi, og at det heller ikke utgjør noen trussel mot deres allerede eksisterende sentraliserte tjenester. Her er et utdrag fra innlegget:

For some people, the emergence of DeFi represents a shift away from centralized blockchain platforms. This could be interpreted as a threat to services such as Binance. We beg to disagree. For us, DeFi is an opportunity to offer better solutions to the blockchain world. 

Det er viktig å påpeke at flere sentraliserte børser har vist sin grådighet de siste månedene ved å liste helt nye, ureviderte og anonyme prosjekter. Et eksempel var da Binance kort tid etter lansering listet Sushiswap som er et svært kontroversielt prosjekt. Da Sushiswap floppet og Binance både ble konfrontert og hardt kritisert for å liste prosjektet på lanseringsdagen, hadde CZ kun ett svar:

“If we don’t list new (decentralized finance) DeFi coins, traffic goes to other exchanges, and we become … obsolete. We provide access to liquidity, we don’t force you to buy. All coins are high risk, especially DeFi.”

Binance CEO Changpeng Zhao (CZ)

I den nå slettede tweeten erkjente CZ at Binance ikke lenger vil følge sine tidligere krav til listing av nye prosjekter på Binance.

Hva betyr dette for fremtiden til DeFi? Sektoren vil uten tvil oppleve mer og mer press fra allerede etablerte sentraliserte selskaper som vil prøve å tjene penger på DeFi-hypen. DeFi har blitt hva det er i dag på grunn av dets desentraliserte natur, så veldig mange mener at CeDeFi (Centralized-Decentralized Finance) ikke er riktig vei å gå, hverken for blockchain-entusiaster eller investorer som ønsker å maksimere avkastningen. For langsiktig vekst og økt adopsjon av flere brukere må det desentraliserte økonomisystemet beskytte seg selv. Hvis DeFi skulle kollapse i dag på grunn av eksterne faktorer vil sentraliserte selskaper gjøre alt de kan for å forvandle DeFi til en mye mer sentralisert versjon enn hva det er i dag.

Hold deg oppdatert med nyheter om kryptovaluta hver dag

Motta nyheter, guider oppdateringer rett til innboksen din! Registrer deg her slik at du ikke går glipp av et eneste nyhetsbrev.

newsletter bg

KOM I GANG

Skatteberegning bitcoin og kryptovaluta

Prøv Coinpanda i dag og beregn skatten på under 20 minutter.