Har du mottatt kryptovaluta fra en airdrop betyr det at du også må rapportere og betale skatt i de fleste tilfeller. I denne artikkelen vil vi forklare hvordan airdrops beskattes i Norge basert på siste uttalelser fra Skatteetaten, og hvordan du skal rapportere det i skattemeldingen.
Hva er en airdrop?
Om det er noe alle liker så er det gratis penger, men dessverre hender det sjelden at penger dukker opp fra ingensteds i den virkelige verden. I kryptovaluta-verdenen derimot skjer dette faktisk regelmessig, og du har kanskje en dag oppdaget at du har mottatt en ny coin eller token du ikke kjenner til. I dette tilfellet har du mottatt det vi kaller en airdrop.
I de fleste tilfeller er slike airdrops av ubetydelig verdi, men over tid kan de faktisk vokse til å bli ganske verdifulle hvis du fortsetter å motta og holde på dem. I sjeldne tilfeller kan en enkelt airdrop faktisk være verdt mer enn 10 000 kr og!
Som regel mottar du en airdrop i lommeboken din når et selskap lanserer sin egen kryptovaluta eller token som del av en «Initial Coin Offering» (ICO). Formålet bak dette er vanligvis å øke bevisstheten og oppmerksomheten fra andre kryptovaluta-investorer. Det kan derfor sees på som et markedsføringsstunt i de fleste tilfeller, og ofte vil du ikke være klar over at dette skjer før du på et senere tidspunkt oppdager en ny coin i lommeboken din.
Eksempler på noen av de mest kjente og verdifulle airdrops fra de siste årene er:
- 1000 Ontology (ONT) i januar 2018: ATH-verdi $12,000
- Stellar (XLM) ble airdropped til alle eiere av Bitcoin (BTC) (pågår fortsatt)
- BitTorrent (BTT) ble airdropped til alle eiere av Tron (TRX) i 2019
- 400 Uniswap (UNI) i september 2019: ATH-verdi $3,400
Skatt på airdrops
I Norge har Skatteetaten hittil vært svært tilbakeholden med spesifikke uttalelser utenom kjøp, salg og mining av kryptovaluta. Siden det ikke eksisterer noe konkret regelverk for beskatning av airdrops i dag må vi gjøre noen generelle antagelser ved blant annet å sammenligne skatteregler for airdrops i andre land.
De fleste land betrakter kryptovaluta mottat fra airdrops på lik linje som kryptovaluta mottatt fra mining og staking som i de fleste tilfeller skattlegges som inntekt. Denne praksisen fører imidlertid til to utfordringer i dag som er viktig å være klar over.
Utfordring 1: Fastsettele av verdi
Som allerede nevnt vil de fleste airdrops være av relativt lav verdi, men all inntekt fra kryptovaluta skal likevel rapporteres i skattemeldingen uavhengig av verdi. For å kunne rapportere en airdrop som inntekt må du først fastsette verdien på tidspunktet du faktisk mottok kryptovalutaen. Dette kan i mange tilfeller vise seg å være utfordrende siden nettsteder som Coinmarketcap og Coingecko som regel ikke tilbyr prisinformasjon de første dagene etter at en ny valuta er utstedt.
Så hvordan skal du da fastsette verdien hvis det ikke eksisterer noen offisiell kurs eller prisinformasjon den dagen du mottok airdropen? I praksis har du da to valg: enten kan du direkte sjekke hvilken kurs valutaen har blitt omsatt for på en børs den aktuelle dagen (konvertert til norske kroner), eller du kan anta at kursen er 0 kr. I det siste tilfellet vil du ikke betale skatt når du mottok kryptovalutaen.
Utfordring 2: Manglende likviditet
Den andre utfordringen med airdrops er at det kan være svært vanskelig å selge eller omsette valutaen. Det kan med andre ord være lav likviditet. Spørsmålet man nå kan stille seg er om det er rettferdig at man skal rapportere en airdrop som inntekt hvis det samtidig ikke er mulig å konvertere valutaen til norske kroner på en enkel måte.
Praktisk eksempel
La oss se på et eksempel for å forstå bedre hvordan airdrops skal rapporteres i skattemeldingen. Gunnar har kjøpt og solgt kryptovaluta på Uniswap sommeren 2020 og var derfor kvalifisert for å motta airdrop av 400 Uniswap tokens (UNI) i september samme år. Gunnar mottok Uniswap tokens i lommeboken den 17. september, og denne dagen ble UNI omsatt for ca. $2,27 per token på de største børsene. Dagen etter solgte han alle 400 UNI da prisen var $4,50 per token. Vi antar at kursen for USD/NOK var 9 kr for begge dagene. La oss nå se hvor mye skatt Gunnar må betale, og hvordan han må rapportere dette i skattemeldingen neste år.
Først må vi beregne makedsverdien i norske kroner som blir utgangspunktet for den skattepliktige inntekten. Markedsverdien for 400 UNI tokens finner vi som 400 * $2,27 * 9 kr = 8 172 kr som er den skattepliktig inntekten til Gunnar. Dette beløpet skal derfor rapporteres som skattepliktig inntekt i skattemeldingen.
Dette beløpet blir også kostnadsgrunnlaget (inngangsverdien) for beholdningen av UNI-tokens som han solgte neste dag. Realisert gevinst for salg av 400 UNI tokens blir da beregnet som (400 * $4,50 * 9 kr) – 8 172 kr = 16 200 kr – 8 172 kr = 8 028 kr. Den realiserte kapitalgevinsten er derfor 8 028 kr og skal rapporteres i skattemeldingen.
For å lære mer om hvordan du beregner og rapporterer kapitalgevinst for kryptovaluta anbefaler vi å lese vår detaljerte skatteveiledning som oppdateres regelmessig.
Tjeneste for skatteberegning
Hvis du ønsker å se det totale beløpet du skal rapportere som inntekt fra airdrops helt automatisk kan du bruke en tjeneste som Coinpanda som er utviklet for beregning av skatt på kryptovaluta etter regler fra Skatteetaten.
Denne skatteløsningen har blitt veldig populær på kort tid og brukes av tusenvis av investorer og tradere i Norge i dag. Tjenesten holder automatisk oversikt over alle transaksjoner og håndterer også kryptovaluta mottatt fra airdrops. Du kan generere og laste ned en beregningsrapport (PDF-format) som du kan levere sammen med skattemeldingen når du skal rapportere inntekt fra kryptovaluta. Tjenesten importerer transaksjoner fra alle børser som Binance og Coinbase helt automatisk, eller du kan legge til transaksjoner manuelt hvis du foretrekker det.
Du kan registrere deg for en 100% gratis konto her, eller les først mer om hvordan tjenesten kan hjelpe deg med å rapportere skatt på bitcoin og kryptovaluta.
