Skatteberegning kryptovaluta: Hva er FIFO, LIFO og HIFO?

Du har kanskje kommet over begrepene FIFO, LIFO og HIFO i forbindelse med skatteberegninger for kapitalgevinst. Disse begrepene blir noen ganger også referert til som forskjellige metoder for beregning av kostnadsgrunnlaget. Hver gang du selger en aksje, coin eller en token, for eksempel salg av BTC og mottar NOK tilbake, må du bestemme hvilken del av beholdningen din som faktisk selges for å beregne kapitalgevinsten riktig.

Hvis dette høres komplisert ut er det ingen grunn til bekymring da vi i denne artikkelen vil forklare dette mer i detalj sammen med praktiske eksempler og lett forståelige begreper.

Definisjoner

La oss først definere de ulike begrepene:

• FIFO (First-In, First-Out) / FIFU (Først inn, først ut)
• LIFO (Last-In, First-Out) / SIFU (Sist inn, først ut)
• HIFO (Highest-In, First-Out) / HIFU (Høyest inn, først ut)

Hver gang du selger, veksler (trader) eller kjøper en vare eller tjeneste og betaler med kryptovaluta, må du beregne kapitalgevinsten for transaksjonen. Den generelle formelen for beregning av kapitalgevinst er:

Salgsprisen er ganske enkelt verdien av det du solgte på tidspunktet for transaksjonen, eller verdien av det du mottok. Kjøpsprisen er det du opprinnelig betalte da du kjøpte kryptovalutaen tidligere, også kalt anskaffelsesverdien eller kostnadsgrunnlaget.

Den generelle regelen er at du kan legge til eventuelle transaksjonskostnader til kostnadsgrunnlaget. Ved kjøp og salg av kryptovaluta er dette typisk avgifter du betalte som vanligvis ligger mellom 0,1-2% på de fleste børser i dag.

For å forklare mer detaljert hvordan man beregner kostnadsgrunnlaget og den resulterende kapitalgevinsten ved bruk av FIFO, LIFO og HIFO i praksis, vil vi se på et enkelt eksempel for kjøp og salg av Ethereum. Alle transaksjoner kan sees i tabellen nedenfor:

Tx No.	Type	Dato	Antall	Pris	Gebyr	Anskaffelses-verdi	Kapital-gevinst
1	Kjøp	14.08.2019	2.0 ETH	4 200 kr	42 kr	4 242 kr	–
2	Kjøp	29.10.2019	6.0 ETH	12 000 kr	60 kr	12 060 kr	–
3	Kjøp	14.03.2020	3.5 ETH	4 600 kr	–	4 600 kr	–
4	Salg	05.06.2020	4.0 ETH	9 700 kr	97 kr	(?)	(?)
5	Salg	12.08.2020	3.0 ETH	11 500 kr	–	(?)	(?)

I dette eksemplet har vi brukt omtrentlige kursverdier omregnet til norske kroner. Når du gjør egne beregninger og må regne om fra andre valutakurser til norske kroner (f.eks USD til NOK) skal du bruke valutakurser fra Norges Bank.

Som vi ser over solgte vi en del av beholdingen av Ethereum i 2020 og mottok norske kroner i retur, noe som betyr at vi også må beregne den resulterende kapitalgevinsten. For å gjøre det må vi først beregne kostnadsgrunnlaget som vi nå vil gjøre i detalj for hver enkelt beregningsmetode.

FIFO-metode

FIFO er en forkortelse for «First-In, First-Out» som på norsk kan oversettes til «Først inn, først ut». Det betyr at vi selger beholdingen i samme rekkefølge som den ble anskaffet. Med andre ord vi selger alltid de eldste aksjene/myntene først.

• Transaksjon 4: salg av 4 ETH. Anskaffelsesverdien finner vi som kjøpsprisen for 2 ETH fra 14. august 2019 (Tx #1) + kjøpsprisen for 2 ETH fra 29. oktober 2019 (Tx #2):

Merk at vi også har lagt til gebyret på 97 kr i beregningen av anskaffelsesverdien.

• Transaksjon 5: salg av 3 ETH. Etter å ha solgt 4 ETH tidligere har vi nå kun igjen 4 av 6 ETH som vi kjøpte tidligere (Tx #2). Anskaffelsesverdien finner vi derfor som kjøpsprisen for 3 ETH fra 29. oktober 2019 (Tx #2):

Nå som vi har funnet anskaffelsesverdien for begge salgstransaksjoner kan vi enkelt beregne kapitalgevinsten på denne måten:

Ved å bruke FIFO-metoden finner vi den totale kapitalgevinsten til slutt som:

LIFO-metode

LIFO er en forkortelse for «Last-In, First-Out» som på norsk kan oversettes til «Sist inn, først ut». Det betyr i praksis at vi selger beholdningen i motsatt rekkefølge sammenlignet med FIFO. Med andre ord vi selger alltid de siste anskaffede aksjene/myntene først.

La oss nå se hvordan vi kan beregne anskaffelsesverdien ved hjelp av LIFO-metoden:

• Transaksjon 4: salg av 4 ETH. Anskaffelsesverdien finner vi som kjøpsprisen for 3.5 ETH fra 14. mars 2020 (Tx #3) + kjøpsprisen for 0.5 ETH fra 29. oktober 2019 (Tx #2):

• Transaksjon 5: salg av 3 ETH. Etter å ha solgt 4 ETH har vi nå solgt 0.5 ETH av totalt 6 ETH anskaffet tidligere (Tx #2). Anskaffelsesverdien finner vi derfor som kjøpsprisen for 3 ETH fra resterende 5.5 ETH som ble kjøpt 29. oktober 2019 (Tx #2):

Nå som vi har funnet anskaffelsesverdien for begge salgstransaksjoner kan vi enkelt beregne kapitalgevinsten på denne måten:

Ved å bruke LIFO-metoden blir den totale kapitalgevinsten til slutt:

Sammenlignet med kapitalgevinsten beregnet med FIFO-metoden over, resulterer LIFO-metoden til at kapitalgevinsten blir noe høyere. Det betyr også at vi må betale mer i skatt dersom vi velger LIFO.

HIFO-metode

HIFO er en forkortelse for «Highest-In, First-Out» og fungerer nøyaktig slik det høres ut som ved at vi selger beholdningen fra høyest til lavest anskaffelsesverdi (kjøpesum).

Dette betyr at HIFO-metoden vil minimere den totale kapitalgevinsten så mye som mulig ved at vi alltid selger beholdningen med høyest anskaffelsesverdi for hver transaksjon. Husk at dette vil også maksimere realisert tap dersom kryptovalutaen du selger har falt i verdi siden anskaffelsen, noe som igjen kan føre til et netto realisert tap som kan brukes til å redusere skatten du må betale fra andre inntekter.

La oss nå gjøre de samme beregningene for eksemplet ovenfor ved hjelp av HIFO-metoden. Først vil vi legge til en ny kolonne i tabellen som vi kaller Gj.sn. kost som er gjennomsnittlig kostnadsgrunnlag (anskaffelsesverdi) for hver enhet av ETH:

Tx No.	Type	Dato	Antall	Pris	Gebyr	Anskaffelses-verdi	Kapital-gevinst	Gj.sn. kost
1	Kjøp	14.08.2019	2.0 ETH	4 200 kr	42 kr	4 242 kr	–	2 121 kr/ETH
2	Kjøp	29.10.2019	6.0 ETH	12 000 kr	60 kr	12 060 kr	–	2 010 kr/ETH
3	Kjøp	14.03.2020	3.5 ETH	4 600 kr	–	4 600 kr	–	1 314 kr/ETH
4	Salg	05.06.2020	4.0 ETH	9 700 kr	97 kr	(?)	(?)	–
5	Salg	12.08.2020	3.0 ETH	11 500 kr	–	(?)	(?)	–

Nå som vi har regnet ut den gjennomsnittlige anskaffelsesverdien (kjøpsprisen) for hver kjøpstransaksjon, kan vi bruke HIFO-metoden for å beregne lavest mulige kapitalgevinst for salgstransaksjonene:

• Transaksjon 4: salg av 4 ETH. Den høyeste tilgjengelige kjøpsprisen er fra kjøpet av 2 ETH 14. august 2020 som vi derfor selger først. Deretter vil vi selge de resterende 2 ETH fra beholdningen kjøpt 29. oktober 2019 som har den nest høyeste kjøpsprisen. Som du kanskje allerede har lagt merke til vil dette gi samme resulterende anskaffelsesverdi og kapitalgevinst som ved bruk av FIFO-metoden vist tidligere.

• Transaksjon 5: salg av 3 ETH. Etter å ha solgt 4 ETH har vi nå solgt 2 av 6 ETH anskaffet tidligere (Tx # 2) som fortsatt har den høyest tilgjengelige kjøpsprisen. Vi vil derfor selge 3 ETH fra samme beholdning kjøpt 29. oktober. Også dette gir det samme resultatet som FIFO-metoden vist tidligere, så det vil derfor ikke være noen forskjell i den totale kapitalgevinsten ved bruk av FIFO- eller HIFO-metode i akkurat dette eksemplet.

Dette var et veldig enkelt eksempel med bare fem transaksjoner totalt, men du kan forestille deg at vi kan få et helt annet resultat dersom vi gjør de samme beregningene med hundrevis eller tusenvis av transaksjoner spredt over flere år, noe som ofte er tilfelle for personer som har tradet bitcoin og kryptovaluta på børser som Coinbase eller Binance.

Velg riktig beregningsmetode

La oss først se på noen viktige forskjeller mellom de ulike metodene slik at vi forstår de generelle implikasjonene litt bedre.

FIFO:
Siden vi selger den eldste (først anskaffede) beholdningen først kan FIFO ofte føre til den høyest resulterende kapitalgevinsten i et marked som trender opp (bull-marked) hvor den opprinnelige anskaffelsesverdien er lavere enn dagens priser. På motsatt side, i et bear-marked hvor prisene har falt kraftig, vil FIFO-metoden ofte minimere kapitalgevinsten din dersom den opprinnelige anskaffelsesverdien er høyere enn dagens priser.

LIFO:
I utgangspunktet det motsatte som FIFO: kan føre til betydelig lavere kapitalgevinst i et bull-marked som trender opp, og høyere kapitalgevinst i et bear-marked med fallende priser.

HIFO:
Denne metoden vil alltid føre til lavest mulig realisert gevinst siden hver transaksjon utnytter det høyeste kostnadsgrunnlaget som er tilgjengelig i hele beholdningen.

I enkelte land har skattemyndighetene gitt ut veiledning for hvilke metoder som kan brukes til beregning av skatt for kryptovaluta, men dette er langt fra tilfelle overalt. Skatteetaten har publisert noe informasjon på nettsidene deres, men ofte må man sende inn melding direkte for å få svar på detaljerte spørsmål. I Norge står vi heldigvis fritt til å velge enten FIFO, LIFO eller HIFO som diskutert i denne artikkelen når det kommer til kryptovaluta.

En skattetjeneste for kryptovaluta som Coinpanda beregner automatisk anskaffelsesverdien og salgsprisen for alle transaksjoner, og du kan se den totale kapitalgevinsten for de ulike kostnadsmetodene før du bestemmer deg for hvilken metode du velger når du skal rapportere krypto i skattemeldingen til Skatteetaten.

Konklusjon

Det bør nå være liten tvil om at skatteberegninger for kjøp og salg av kryptovaluta kan være ganske komplisert, og begreper som FIFO og LIFO kan definitivt forvirre mange tradere og investorer. Det finnes flere ulike metoder som kan benyttes for beregning av kapitalgevinst, og de tre metodene diskutert i denne artikkelen er de som er godkjent av Skatteetaten og kan benyttes i Norge. Hvilken metode som resulterer i lavest mulig skattebelastning avhenger av mange faktorer, så det kan være lurt å gjøre separate beregninger for de ulike metodene før man skal levere skattemeldingen.

Det viktigste du gjør er å holde oversikt over alle transaksjoner du har på samtlige børser og lommebøker. Har du mer enn 20-30 transaksjoner vil det være veldig vanskelig (faktisk nesten umulig) å bruke regneark som Excel til å utføre disse beregningene. De fleste velger derfor å bruke en skatteløsning for kryptovaluta som kan automatisere denne prosessen.

Vi i Coinpanda har utviklet en skatteløsning som brukes av mer enn 2 500 personer i Norge i dag. Du kan enkelt laste ned skatterapporter for alle beregningsmetodene diskutert i denne artikkelen.

Ønsker du å minimere skatten så mye som mulig ved å kjøre beregninger for de ulike metodene før du rapporterer tallene i skattemeldingen? Ikke noe problem! Du kan registrere deg for en 100% gratis konto, eller les mer om hvordan tjenester fungerer og se eksempler på beregningsrapporter.

Hvis du vil lære mer om hvordan kryptovalutaer som bitcoin beskattes i Norge anbefaler vi at du leser vår grundige skatteveiledning som oppdateres regelmessig:

• Skatt på Kryptovaluta & Bitcoin: Komplett Guide for 2022