Krev skattefradrag om du har tapt på Bitcoin

Krev skattefradrag om du har tapt på Bitcoin

27. september 2019

Vi har akkurat lagt bak oss et svært urolig og turbulent år for Bitcoin og hele kryptovalutamarkedet. I 2017 var vi vitne til at prisen på Bitcoin steg fra $700 til nesten $20,000, mens i 2018 kollapset kursen ned til rett over $3,000. Fra topp til bunn representerer dette et fall på nesten 85%. Dersom vi tar en titt på andre kryptovalutaer som Ethereum, Bitcoin Cash eller IOTA, ser vi at disse har falt enda mer regnet fra den høyeste kursnoteringen i 2018.

Mange nordmenn sitter nå med enten realiserte eller urealiserte tap og lurer på hvordan dette skal føres i Skattemeldingen, og om de har rett til å kreve fradrag på skatten. I denne artikkelen forklarer vi hvordan tap på Bitcoin og annen kryptovaluta skal rapporteres til Skatteetaten slik at du kan kreve penger tilbake på skatten for inntektsåret 2018.

Først er det viktig å ha en grunnleggende forståelse for reglene som gjelder skatt og beregning av realisert gevinst og tap for kryptovaluta. I guiden Hvordan beregne skatt på Bitcoin og kryptovaluta går vi mer i detalj rundt dette, og vil derfor kun oppsummere kort det relevante regelverket i denne artikkelen.

Definisjon av kryptovaluta

Etter interessen for Bitcoin og kryptovaluta begynte å vokse, og antallet personer som gjorde kjøp og salg med Bitcoin økte veldig, begynte spørsmål å dukke opp rundt hvordan kryptovaluta faktisk skal klassifiseres med tanke på beskatning. Ironisk nok er kanskje det viktigste spørsmålet hvorvidt Bitcoin og andre kryptovalutaer skal klassifiseres som en valuta eller en annen form for eiendel i forhold til skatt. I denne saken er Skatteetaten er ganske klar i sine uttalelser om at Bitcoin og kryptovaluta skal klassifiseres som et formuesobjekt.

Skatterettslig likestilles ikke virtuell valuta med en ordinær valuta, da denne ikke er utstedt av eller garantert for av en nasjonal sentralbank. Virtuell valuta er et formuesobjekt og omfattes av de alminnelige reglene for inntekts- og formuesbeskatning.

– Skatteetaten

Konsekvensen av at Bitcoin og andre kryptovalutaer klassifiseres som formuesobjekter betyr at det skal betales kapitalskatt på gevinst, mens for tap vil det derfor gis skattefradrag. For skatteåret 2018 var satsen for kapitalskatt 24%, mens for 2019 er den redusert til 23%. I praksis betyr dette at har du netto realisert gevinst skal du betale 23% skatt av beløpet for skatteåret 2019, men har du derimot netto realisert tap vil du kunne kreve skattefradrag som tilsvarer 23% av tapet.

Hvordan beregne gevinst og tap

Mange lurer sannsynligvis på hvordan de skal beregne realisert gevinst og tap. Utgangspunktet for dette er å sammenligne inngangs- og utgangsverdien for det som er kjøpt og solgt. Som et eksempel kan vi anta at du har kjøpt 1 bitcoin for 150 000 kr i 2017, og at du solgte den samme bitcoinen for 50 000 kr i 2018. Da har du et realisert tap på 100 000 kr dersom vi ser bort i fra eventuelle gebyrer. Du vil derfor kunne føre 100 000 kr som realisert tap i Skattemeldingen og redusere skatten med hele 23 000 kr (23% av 100 000 kr).

Eksemplet over er relativt enkelt da vi antok du kun har kjøpt og solgt Bitcoin ved en anledning hver. Mange personer har derimot både kjøpt Bitcoin for norske kroner flere ganger, og også gjort handler med andre kryptovalutaer på markedsplasser som Binance eller Poloniex. I denne situasjonen vil det være vesentlig mer komplisert å beregne gevinst og tap da vi må holde kontroll på inngangs- og utgangsverdien for hver transaksjon som er gjort – helt fra første transaksjon som kanskje fant sted mange år tidligere.

Kjøp og salg av andre kryptovalutaer

I forhold til beskatning skilles det ikke mellom salg av kryptovaluta mot en annen kryptovaluta (veksling, trading) eller mot norske kroner. Hver gang det foregår en transaksjon hvor du selger en kryptovaluta skal utgangsverdien for den valutaen som selges beregnes. Realisert gevinst eller tap finner man deretter som utgangsverdi fratrukket inngangsverdi i norske kroner.

Vi har skrevet en veldig grundig og gjennomgående veiledning til skatteregler med praktiske eksempler tidligere. I Kapittel 2 går vi og mer i dybden på skattereglene rundt veksling og trading av kryptovaluta forklart med eksempler.

Det regnes som skattemessig realisasjon når du selger en virtuell valuta mot oppgjør i en annen virtuell valuta. Gevinst/tap skal beregnes ved å fastsette den virtuelle valutaenes verdi i norske kroner på transaksjonstidspunktet.

– Skatteetaten

FIFO og LIFO

For å beregne inngangsverdien når du selger en kryptovaluta er det primært to beregningsmetoder som benyttes. FIFO (“First In First Out”) er den mest brukte beregningsmetoden, og som navnet antyder går metoden ut på å selge det som ble kjøpt først. Vi selger med andre ord de eldste coinsa først. LIFO (“Last In First Out”) er den andre metoden og går ut på at vi selger det som ble kjøpt inn sist. Vi selger med andre ord de sist anskaffede coinsa først. Hvilken metode du velger å benytte er opp til deg, og vil potensielt kunne ha svært stor betydning for det du enten må betale i skatt eller kan kreve skattefradrag for.

Figuren under er en grafisk forklaring på forskjellen mellom FIFO- og LIFO-beregningsmetode.

Urealisert gevinst og tap

Det er viktig å merke seg at det kun er transaksjoner utført til og med 2018 som skal tas med i betraktning i Skattemeldingen for 2018. Har du for eksempel kjøpt Bitcoin i 2017, men ikke solgt noe av beholdningen i løpet av 2018, har du derfor ikke krav på skattefradrag for dette året. Da har du mulighet til å selge beholdningen i løpet av 2019 og så føre dette som realisert tap i Skattemeldingen først neste år.

Slik rapporterer du tallene i Skattemeldingen (RF-1159)

Når du har fullført beregningene forklart over må du rapportere tallene inn i Skattemeldingen som leveres hvert år. Alle tall som gjelder kryptovaluta skal føres i skjema RF-1159 fra og med skatteåret 2018. I dette skjemaet må du fylle ut hva du har hatt av realisert gevinst og tap for hver kryptovaluta du har gjort transaksjoner med i løpet av året, samt den totale beholdningen ved utgangen av året. Skjemaet er vist under.

Å gjennomføre alle skatteberegninger og fylle ut skjema RF-1159 kan både være en svært komplisert og tidkrevende prosess om du har gjort mange transaksjoner i løpet av året. De fleste velger derfor å benytte seg av en nettjeneste som Coinpanda for å gjøre beregningen og rapporteringen automatisk og smertefri.

Det eneste du trenger å gjøre er å importere dine transaksjoner til nettjenesten, som enten gjøres med import av CSV-fil eller ved å koble til din markedsplass (børs) med API-kobling. Til slutt kan du laste ned ferdig utfylt skjema RF-1159 som du kan levere med Skattemeldingen.

Oppsummering

Vi har i denne artikkelen gått igjennom regelverket rundt skatt og beregning av realisert gevinst og tap, og hvordan tallene skal rapporteres i Skattemeldingen sammen med skjema RF-1159. Dersom du har hatt netto realisert tap i løpet av året kan du kreve skattefradrag for beløpet, mens du må betale ekstra skatt dersom du har hatt netto realisert gevinst. For skatteåret 2018 er kapitalskattsatsen 24%, og for skatteåret 2019 er den redusert til 23%.

Har du fortsatt flere spørsmål rundt beregning av skatt og Bitcoin kan du sende oss e-post her, eller kontakte oss direkte på Facebook.

Ansvarsfraskrivelse – Dette innlegget er kun til informasjon og bør ikke tolkes som skatte- eller investeringsrådgivning. Du bør snakke med din egen skatteekspert eller advokat om hvordan du skal behandle beskatning av kryptovaluta.


Om Coinpanda

Coinpanda ble grunnlagt i 2018 av et team bestående av blockchain-entusiaster. Selskapet er for øyeblikket den raskest voksende skattetjenesten i verden for kryptovaluta. Vår visjon er å gjøre skatterapportering både enkelt, raskt og rimelig. Mer enn 1500 investorer og tradere i Norge bruker Coinpanda i dag for å beregne skatt på bitcoin og kryptovaluta. Tjenesten generer ferdig utfylt skjema RF-1159 etter regelverk fra Skatteetaten.

KOM I GANG

Trenger du hjelp til skatteberegning av kryptovaluta?

Prøv Coinpanda i dag og se skatteberegningene på under 15 minutter.

Guide til oppbevaring kryptovaluta i 2020

Guide til oppbevaring kryptovaluta i 2020

28. februar 2020

Hardware-lommebøker er laget for å gjøre det mulig å sende transaksjoner både enkelt og sikkert. Det eneste du trenger å gjøre er å koble enheten til en hvilken som helst PC, åpne lommeboken (enten gjennom software eller ved å gå til en spesifikk nettadresse), og du er klar til å sende kryptovaluta.Å kjøpe kryptovaluta er en ting, men å oppbevare dine verdier trygt og sikkert er noe helt annet som krever både kunnskap og planlegging. I denne artikkelen vil vi se på hva du må gjøre for å beskytte verdiene dine, velge riktig lommebok, og unngå de mest vanlige fallgruvene når det kommer til kryptovaluta og sikkerhet.

Hva er en lommebok

En lommebok er programvare laget for å oppbevare dine offentlige og private nøkler, sende og motta kryptovaluta, og overvåke balansen. Du trenger derfor en lommebok for å administrere og kontrollere kryptovaluta som du selv eier.

Det finnes mange ulike typer lommebøker, men generelt kan vi kategorisere de som enten “varmlagring” eller “kaldlagring”.

  • Varmlagring (“hot wallet”) er tilkoblet internett og kan derfor administreres til enhver tid
  • Kaldlagring (“cold wallet”) er ikke tilkoblet internett og lar deg lagre kryptovaluta offline. Du kan fortsatt motta kryptovaluta til enhver tid, men ingen kan sende eller gjøre uttak.

Varmlagring inkluderer alle skybaserte tjenester, de fleste lommebøker for mobiltelefoner, software-lommebøker, og børser.

Kaldlagring inkluderer hardware-lommebøker, papirlommebøker, USB-lagring og andre typer offline datalagringsenheter.

De fleste personer som eier kryptovaluta bruker en kombinasjon av varm- og kaldlagring. Varmlagring benyttes blant annet av tradere som krever hyppig tilgang for å kunne utføre handler og transaksjoner, mens kaldlagring benyttes av langsiktige investorer som ikke ønsker å selge eller flytte kryptovalutaen på flere måneder, eller kanskje flere år.

Typer lommebøker for kryptovaluta

I tillegg til varm- og kaldlagring kan vi skille mellom fire ulike typer lommebøker for kryptovaluta: papirskybasertesoftware, og hardware.

Papirlommebøker

Papirlommebøker er generelt klassifisert som kaldlagring. Begrepet “papirlommebok” referer typisk til en fysisk kopi eller utskrift av dine offentlige og private nøkler. Andre ganger kan det referere til software brukt for å opprette et sett med nøkler sammen med en digital fil som kan printes. Uansett tilfelle, papirlommebøker tilbyr et relativt høyt nivå av sikkerhet. Hvis du ønsker å gjøre en transaksjon kan du enten importere den digitale filen til et software-program, eller ganske enkelt scanne QR-koden med din mobiltelefon.

Du finner som regel guide for hvordan opprette en papirlommebok på nettsiden til kryptovalutaen du ønsker å oppbevare. MyEtherWallet er en universell papirlommebok for Ethereum og alle ERC-20 tokens. Du kan bruke Bitcoin Paper Wallet til å generere en papirlommebok for Bitcoin.

Selv om papirlommebøker er kaldlagring kommer de likevel ikke uten risiko. Slike lommebøker kan for eksempel veldig enkelt bli ødelagt eller brent, og er både enkle å kopiere og ta bilde av. Noen velger å laminere utskriften eller å skrive ut flere kopier for deretter å oppbevare de på forskjellige plasser for økt sikkerhet.

Merk at det er en svært dårlig idé å oppbevare elektroniske kopier av papirlommeboken på PC’en din. De private nøklene bør alltid oppbevares offline, og dersom en kopi er lagret på en PC vil det i praksis være det samme som varmlagring dersom PC’en er tilknyttet internett.

Skybaserte lommebøker

Skybaserte online-lommebøker er per definisjon varmlagring. Med en skybasert lommebok kan kryptovalutaen din bli administrert fra hvilken som helst PC eller mobiltelefon tilkoblet internett. Slike lommebøker er ofte svært brukervennlige, men de lagrer dine private nøkler online og kan derfor bli kontrollert av tredjeparter. På grunn av dette er slike lommebøker derfor mer sårbare mot angrep og tyveri. Eksempler på populære skybaserte lommebøker er:

  • Guarda
  • Coinbase
  • Metamask
  • Blockchain.com

Software-lommebøker

En software-lommebok er programvare som kan lastes ned og installeres på en PC eller mobiltelefon, og er derfor varmlagring. Selv om slike lommebøker kan tilby relativt høyt nivå av sikkerhet kan de ikke beskytte mot hackerangrep eller virus. Generelt sett er software-lommebøker på mobiltelefoner mye enklere enn lommebøker laget spesifikt for PC’er, men begge typer kan brukes for å administrere din kryptovaluta. Eksempler på software-lommebøker er:

  • Jaxx
  • Exodus
  • Electrum wallet
  • Mycelium

Hardware-lommebøker

I motsetning til software-lommebøker lagres dine private nøkler på en ekstern enhet, f.eks en USB-enhet, med en hardware-wallet. Slike lommebøker er derfor kaldlagring og tilbyr høyeste grad av sikkerhet i markedet i dag. De mest populære typene er også kompitable med enten software eller nettbaserte tjenester, og støtter i mange tilfeller over 100+ ulike kryptovalutaer.

Disse lommebøkene er regnet for å være den mest sikre formen for oppbevaring av kryptovalua som Bitcoin i dag. Den eneste nedsiden er at de kan være relativt dyre sammenlignet med andre løsninger. To av de mest populære hardware-lommebøkene i dag er:

  • Ledger
  • Trezor

Det anbefales alltid å bestille en hardware-lommebok direkte fra produsenten og ikke fra andre personer for å være sikker på at den ikke er tuklet med slik at andre kan få tilgang til dine private nøkler. Du bør og alltid resette enheten når du først mottar den og før du gjør en transaksjon med kryptovaluta.

Når du har konfigurert lommeboken din første gang må du også ta vare på en gjenopprettingsfrase som du får beskjed om å skrive ned. Dette gjøres i tilfelle du mister lommeboken eller at den skades slik at du kan gjenopprette lommeboken din på en ny enhet. De fleste velger å skrive ned denne frasen, som oftest består av mellom 12-24 ord, på et papir og så lagre den på et sted hvor ingen fremmede har tilgang. Det finnes og løsninger for å lagre gjenopprettingsfrasen på andre måter, som for eksempel på plater av titanium som er mer holdbare enn en papirlapp.

Sikkerhetsrutiner for å forhindre tyveri og hackerangrep

Etter å ha lest denne artikkelen har du kanskje bestemt deg for å ta kontroll over dine verdier og oppbevare kryptovalutaen i en sikker lommebok. Det er et veldig viktig steg, men du må fortsatt passe på at ingen andre personer får tilgang til dine private nøkler slik at dine verdier kan forbli trygge også i fremtiden.

De mest vanlige sikkerhetsrutinene du bør opprettholde er:

  • Ikke oppbevar kryptovaluta på en markedsplass eller børs over lang tid eller lenger enn nødvendig
  • Aktiver alltid tofaktorautentisering (2FA) hvis mulig
  • Velg en pin-kode som er vanskelig å gjette hvis du tar i bruk en hardware-lommebok
  • Oppbevar aldri din gjenopprettingsfrase online
  • Ikke vær høylytt om hvor mye kryptovaluta du eier – flere personer har fått besøk på døren av kriminelle tidligere
  • Anta at din PC hele tiden kan bli utsatt for virus eller hackerangrep

Ansvarsfraskrivelse – Dette innlegget er kun til informasjon og bør ikke tolkes som skatte- eller investeringsrådgivning. Du bør snakke med din egen skatteekspert eller advokat om hvordan du skal behandle beskatning av kryptovaluta.


Om Coinpanda

Coinpanda ble grunnlagt i 2018 av et team bestående av blockchain-entusiaster. Selskapet er for øyeblikket den raskest voksende skattetjenesten i verden for kryptovaluta. Vår visjon er å gjøre skatterapportering både enkelt, raskt og rimelig. Mer enn 1500 investorer og tradere i Norge bruker Coinpanda i dag for å beregne skatt på bitcoin og kryptovaluta. Tjenesten generer ferdig utfylt skjema RF-1159 etter regelverk fra Skatteetaten.

KOM I GANG

Trenger du hjelp til skatteberegning av kryptovaluta?

Prøv Coinpanda i dag og se skatteberegningene på under 15 minutter.