Har du handlet med kryptovaluta i løpet av 2021 og nå lurer du på om du må rapportere dette i skattemeldingen i år? Skatteetaten har publisert veiledninger for hvordan man skal beregne gevinst og rapportere dette i skattemeldingen for 2021 som skal leveres i april 2022. Det viktigste man må være klar over er at kryptovaluta beskattes som kapitalgevinst eller inntektskatt. I denne guiden vil vi forklare i detalj alt du trenger å vite rundt skatteregler for bitcoin og kryptovaluta i Norge, hvor mye skatt du må betale på gevinst fra kryptovaluta, når du må rapportere inntekt fra krypotvaluta, hvordan rapportere kryptovaluta i skattemeldingen, samt hvordan du kan spare både tid og penger ved å benytte en skattetjeneste utviklet for kryptovaluta til å utføre alle beregninger som kreves.
Obs! Denne guiden er relativt omfattende på grunn av alle komplekse regler rundt kryptovaluta og skatt. Selv om vi anbefaler å lese denne guiden fra A til Å første gang for å være sikker på at du ikke går glipp av noe som er viktig for din situasjon spesifikt, kan du også bruke navigasjonen på høyre side for å hoppe til et spesifikt avsnitt senere.
Vi oppdaterer også denne guiden regelmessig basert på siste nyheter og retningslinjer fra Skatteetaten. Alle oppdateringer vil bli listet opp nedenfor slik at du raskt kan se om noe har blitt oppdatert siden forrige gang:
Siste oppdateringer
- 19. februar 2022: Oppdatert for 2021/2022
- 12. oktober 2020: Oppdatert for 2020/2021
- 23. juni 2019: Første versjon publisert
La oss starte med det aller mest viktige spørsmålet…
Må jeg betale skatt på kryptovaluta?
Ja, all gevinst og inntekt fra kryptovaluta er skattlagt i Norge. Det betyr at dersom du har solgt, tradet eller på en annen måte vekslet kryptovaluta i løpet skatteåret er du pliktig til å rapportere dette i skattemeldingen. Dette gjeder også dersom du har mottatt kryptovaluta som airdrops eller som inntekt fra mining, staking, eller rentebetalinger.
De fleste som har kjøpt og solgt kryptovaluta har kanskje ikke tenkt nøye over den skattemessige konsekvensen det kan ha. Mange i Norge er faktisk ikke engang klar over at du må beregne og rapportere kapitalgevinst for hver enkelt transaksjon til Skatteetaten hvert år. Hvis du og har utført transaksjoner på DeFi-protokoller blir det fort enda mer komplisert!
Skattemyndigheter over hele verden har i dag et mye større fokus på inndragelse av skatt fra kryptovaluta enn tidligere, og dette gjelder også Skatteetaten. Det har derfor blitt viktigere enn noen gang å ha forståelse for skattereglene for å unngå potensiell straffeskatt eller større konsekvenser dersom du har handlet med kryptovaluta og betaler skatt i Norge.
Hvordan beskattes kryptovaluta i Norge?
Bitcoin og andre kryptovalutaer er en form for digitale penger. På flere måter ligner det på norske kroner (kr) og euro (€), men de viktigste forskjellene er:
- Kryptovalutaer er utelukkende digitale. Det eksisterer ingen fysiske mynter eller sedler
- En 100% desentralisert form for penger som ikke kontrolleres av en sentral autoritet som f.eks Norges Bank
Kryptovaluta beskattes som formuesobjekt i de fleste land, inkludert Norge. Det betyr at dersom du kjøper kryptovaluta og senere selger når prisen har økt må du betale skatt på den resulterende gevinsten. Dersom valutaen faller i verdi etter å ha kjøpt kan du selge beholdningen og på den måten realisere tapet som kan rapporteres som tap i skattemeldingen. Det betyr at du kun betaler skatt dersom du har en samlet gevinst fra alle handler med kryptovaluta i løpet av skatteåret.
Fordi Skatteetaten klassifiserer kryptovaluta som formuesobjekt er det mange fellestrekk med andre eiendeler som aksjer, gull og eiendom med tanke på beskatning. Akkurat som du ville rapportert gevinst fra kjøp og salg av aksjer, er du også pålagt å rapportere gevinst fra alle transaksjoner med kryptovaluta.
Så hvilke type skatter krever Skatteetaten at du betaler?
Hva må jeg betale i skatt for kryptovaluta?
Hva du må betale i skatt for kryptovaluta avhenger av om aktiviteten anses som virksomhet eller ikke. Skattesatsen for kapitalgevinst er 22% for skatteåret 2021. Hvis aktiviteten anses som virksomhet må du i tillegg betale trygdeavgft og trinnskatt som sammen med skatt for kapitalgevinst vil utgjøre maksimalt 49,6% av total gevinst og inntekt fra kryptovaluta.
Den generelle formelen for beregning av gevinst er:
gevinst = salgspris – kjøpesum
Salgsprisen, eller utgangsverdien, er rett og slett verdien av det du solgte på det tidspunktet da du gjennomførte transaksjonen. Kjøpesummen (inngangsverdien) er det du opprinnelig betalte da du anskaffet kryptovalutaen tidligere, og blir også omtalt som inngangsverdien eller kostnadsgrunnlaget. Kjøpesummen skal også inkludere eventuelle kostnader som gebyrer og avgifter forbundet med handelen.
Eksempel: Beregning inngangsverdi og gevinst
Du kjøper 1 BTC for 100 000 kr pluss et gebyr på 500 kr. Inngangsverdien (kjøpesummen) for bitcoin-beholdningen din er derfor 100 500 kr. Noen måneder senere selger du beholdningen og mottar 120 000 kr i retur.
Gevinsten beregner vi nå enkelt: 120 000 kr – 100 500 kr = 19 500 kr. Denne gevinsten må rapporteres i skattemeldingen og du må betale 22% kapitalgevinstskatt av hele beløpet (= 4 290 kr i skatt).
Som vi kan se fra dette eksemplet er fremgangsmåten relativt enkel for å beregne gevinst for kjøp og salg med kryptovaluta.
I neste avsnitt vil vi gå igjennom de ulike skattesatsene for kryptovaluta i Norge og hvor mye du faktisk må betale i skatt.
Hvor mye skatt må jeg betale for krypto?
Skattesystemet i Norge er bygd opp på den måten at vi har flere ulike typer skatter. Hva du må betale i skatt for kryptovaluta avhenger først og fremst av om aktiviteten anses som virksomhet eller ikke. Både handel (trading) og andre aktiviteter som mining og staking kan anses som virksomhet i Skatteetatens øyne.
Selv om det ikke er helt klart hva som defineres som virksomhet, er det likevel fire vilkår som må oppfylles:
- aktiviteten må vare over et visst tidsrom
- aktiviteten må ha et visst omfang
- du forventer å gå med overskudd
- alt du gjør er for egen regning og risiko
Mer informasjon om vilkårene og hva som defineres som virksomhet er å finne i håndboken Skatte-ABC utgitt av Skatteetaten.
I praksis betyr dette at dersom du sporadisk handler kryptovaluta for mindre beløp, eller utvinner krypto med egen PC der du bor, driver du sannynligvis ikke med virksomhet. Dersom du i stedet daytrader eller investerer i dyrbar maskinvare for å utvinne f.eks bitcoin eller ethereum vil Skatteetaten fort kunne mene at du må rapportere både gevinst og inntekt som virksomhet.
Som vi skal se nærmere på nå vil det være store forskjeller for hvor mye du må betale i skatt avhengig av om du bedriver virksomhet eller ikke.
Alminnelig inntekt, trinnskatt og trygdeavgift
For virksomhet må du i tillegg til alminnelig inntektsskatt også måtte betale trygdeavgift og trinnskatt på gevinst fra kryptovaluta. De ulike skattesatsene for skatteåret 2021 kan oppsummeres slik:
| Type skatt | Sats (2021) | Kapitalgevinst | Virksomhet |
|---|---|---|---|
| Alminnelig inntekt | 22% | |  |
| Trinnskatt | 1,70 – 16,20% | – | |
| Trygdeavgift | 11,40% | – | |
Som vi ser av tabellen over må du betale svært mye mer skatt dersom aktiviteten blir klassifisert som virksomhet. Den maksimale skattesatsen for kryptovaluta er på hele 49,6% dersom aktiviteten er å anse som virksomhet, men kun 22% dersom den ikke anses som virksomhet.
Basert på vår erfaring, samt det vi har fått av tilbakemeldinger fra norske kunder, er det svært få personer i Norge som hittil har måtte betale skatt for virksomhet selv om de investerer og trader kryptovaluta hyppig og for store beløp. En av grunnene til dette er nok sannsynligvis at kryptovaluta er et relativt nytt fenomen og Skatteetaten har derfor valgt å være forsiktig med å slå hardt ned på dette frem til i dag. Det er vanskelig å si hva som vil skje i fremtiden, men vi kan kun anta at Skatteetaten vil slå hardere ned på aktivitet de mener er virksomet med tiden når flere nordmenn er aktive i markedet og kryptomarkedet som helhet blir strengere regulert.
Selv om dette kan høres skremmende ut, er det viktig å gjenta at de aller fleste som har investert og handlet med kryptovaluta kun vil betale 22% skatt på gevinst. Likevel er det viktig å ha i bakhodet at sjansen for å bli ansett som virksomhet øker med hyppigheten man handler og det totale handelsvolumet gjennom året.
Nivåer for trinnskatt i Norge
Mens trygdeavgiften alltid er 11,4% for inntekt som ikke er lønnsinntekt, avhenger trinnskatten av hvor mye du har tjent i løpet av året. I Norge har vi fire satser for trinnskatt med ulike grenser for skatteåret 2021:
| Trinn | Sats (2021) | Sats (2022) | Innslagspunkt (2021) | Innslagspunkt (2022) |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1,70% | 1,70% | 184 800 kr | 190 350 kr |
| 2 | 4,00% | 4,00% | 260 100 kr | 267 900 kr |
| 3 | 13,20% | 13,40% | 651 250 kr | 643 800 kr |
| 4 | 16,20% | 16,40% | 1 021 550 kr | 969 200 kr |
| 5 | – | 17,40% | – | 2 000 000 kr |
Du må ha en samlet inntekt på hele 1 021 550 kr for å betale den maksimale skattesatsen som er 49,6% (22% + 11,4% + 16,2%) for skatteåret 2021. Vi har derfor et progressivt skattesystem i Norge som gjør at skatten øker med størrelsen på den totale inntekten.
Kort oppsummert vil du derfor betale 22% skatt på både gevinst og inntekt fra kryptovaluta hvis du ikke driver virksomhet, mens den totale skattesatsen vil variere fra 33,4% – 49,6% dersom du oppfyller kriteriene for virksomhet nevnt tidligere.
Eksempel: Skatt på mining
Petter har minet kryptovaluta i løpet av 2021 og har beregnet at den totale markedsverdien på valutaen han har mottatt er 125 000 kr. Han har også en samlet lønnsinntekt på 430 000 kr dette året. Fordi Petter har investert i dyrbar maskinvare og leier eget lokale hvor han driver utvinning oppfyller han derfor kriteriene for virksomhet. Hvor mye han må betale i skatt finner vi på følgende måte:
- Alminnelig inntekt: 22% * 125 000 kr = 27 500 kr
- Trygdeavgift: 11,4% * 125 000 kr = 14 250 kr
- Trinnskatt: 4,0% * 125 000 kr = 5 000 kr
Totalt må Petter betale 46 750 kr i skatt for kryptovalutaen tjent fra mining. I dette eksemplet har vi for enkelhetsskyld sett bort fra utgifter som kan fradragsføres, f.eks utgifter til strøm og leie av lokale.
Hvor mye du vil betale totalt i skatt avhenger også av hvilke fradrag du kan føre i skattemeldingen. I Norge har vi standardfradrag som minstefradraget (maksimalt 106 750 kr) og personfradraget (52 450 kr) som trekkes fra inntektsgrunnlaget før man beregner alminnelig inntektsskatt (22%). Merk at trygdeavgift og trinnskatt ikke påvirkes av disse fradragene.
Tips: Gratis tjeneste for beregning av skatt
Det kan være veldig utfordrende å holde oversikt over alle transaksjoner og handler med kryptovaluta for å beregne gevinst og tap riktig. Derfor velger de fleste i Norge å bruke en tjeneste som Coinpanda som utfører alle nødvendige skatteberegninger etter regler fra Skatteetaten.
Med Coinpanda kan du importere transaksjoner fra alle børser som Coinbase og Binance helt automatisk med API-nøkler. Du kan og laste ned en beregningsrapport i PDF-format som viser full oversikt over inntekt fra airdrops, mining og staking som du kan levere sammen med skattemeldingen. Du kan registrere deg for en gratis konto og se hva du må betale i skatt på under 20 minutter.
Beregning av gevinst og tap for kryptovaluta
Å beregne gevinst og tap er faktisk ikke veldig komplisert hvis du kun har noen få transaksjoner. De fleste som har kjøpt kryptovaluta ender derimot fort opp med hundrevis eller tusenvis av transaksjoner spredt på forskjellige børser og lommebøker, og da blir beregningene fort mer komplisert.
Vi har allerede definert den generelle formelen for beregning av gevinst som:
gevinst = salgspris – kjøpesum
For å finne den resulterende gevinsten må vi først beregne salgsprisen (utgangsverdien) og kjøpesummen (inngangsverdien) for hver enkelt transaksjon. Dette kan gjøres i tre steg:
- Steg 1: Beregn salgsprisen som prisen for valutaen du mottok konvertert til norske kroner på transaksjonstidspunktet
- Steg 2: Beregn kjøpesummen ved bruk av enten FIFO, LIFO eller HIFO beregningsmetode. Kjøpesummen skal og inkludere eventuelle handelsgebyrer forbundet med transaksjonen.
- Steg 3: Den resulterende gevinsten (eller tapet) finner vi nå som salgsprisen trukket fra kjøpesummen
Hver enkelt transaksjon vil derfor resultere i enten gevinst eller tap. Merk at uttrykkene kapitalgevinst og kapitaltap benyttes også om dette og referer til det samme.
La oss nå se nærmere på et praktisk eksempel for å forstå disse beregningene bedre. For enkelhetsskyld vil vi kun benytte «First-in First-out» (FIFO) regnskapsmetode i dette eksemplet. Du kan lære mer om de forskjellige beregningsmetodene som Skatteetaten tillater og hvordan de benyttes i denne artikkelen.
Eksempel 1
Anders har for første gang kjøpt kryptovaluta etter å ha opprettet en Coinbase-konto tidligere i fjor. Han har følgende transaksjoner i 2021:
- Kjøpt 1 BTC for $30 000 (eksl. $300 gebyr) – 15. juli
- Solgt 0,5 BTC for $20 000 – 1. september
- Vekslet (tradet) 0,3 BTC mot 8,5 ETH – 10. september
- Mottatt 6 XTZ fra Coinbase Earn – 5. oktober
Markedsverdien for 8,5 ETH på transaksjonstidspunktet var $12 000. Markedsverdien for 6 XTZ den dagen han mottok Tezos tokens var $42. Anders sine transaksjoner kan oppsummeres på følgende måte:
| Tx No. | Type | Dato | Antall | Pris | Gebyr | Kjøpesum /inngangsverdi | Kapitalgevinst /inntekt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Kjøp | 15.7.2021 | 1.0 BTC | $30 000 | $300 | $30 300 | – |
| 2 | Salg | 1.9.2021 | 0.5 BTC | $20 000 | – | (?) | (?) |
| 3 | Veksling | 10.9.2021 | 0.3 BTC | $12 000 | – | (?) | (?) |
| 4 | Inntekt | 5.10.2021 | 6 XTZ | $42 | – | (?) | (?) |
Anders må nå gjøre noen beregninger for å finne kapitalgevinsten og inntekten han må rapportere til Skatteetaten i 2022. Vi antar at kursen for USD/NOK fra Norges Bank er 9,00 kr alle dagene i tabellen over.
- Tx 2: Kjøpesummen for salg av 0,5 BTC beregner vi først som: 0,5 / 1,0 * $30 300 * 9 kr = 136 350 kr. Gevinsten finner vi deretter slik: ($20 000 * 9 kr) – 136 350 kr = 43 650 kr.
- Tx 3: Kjøpesummen for veksling av 0,3 BTC beregner vi frørst som: 0,3 / 1,0 * $30 300 * 9 kr = 81 810 kr. Gevinsten finner vi deretter slik: ($12 000 * 9 kr) – 81 810 kr = 26 190 kr.
- Tx 4: Verdien av 6 XTZ konvertert til norske kroner blir: $42 * 9 kr = 378 kr.
De resulterende beregningene kan oppsummeres på denne måten:
| Tx No. | Type | Dato | Antall | Pris | Gebyr | Kjøpesum /inngangsverdi | Kapitalgevinst /inntekt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Kjøp | 15.7.2021 | 1.0 BTC | $30 000 | $300 | $30 300 | – |
| 2 | Salg | 1.9.2021 | 0.5 BTC | $20 000 | – | 136 350 kr | 43 650 kr |
| 3 | Veksling | 10.9.2021 | 0.3 BTC | $12 000 | – | 81 810 kr | 26 190 kr |
| 4 | Inntekt | 5.10.2021 | 6 XTZ | $42 | – | 378 kr | 378 kr |
Den samlede gevinsten som Anders må rapportere i skattemeldingen for 2021 med levering i april 2022 blir 43 650 kr + 26 190 kr + 378 kr = 70 218 kr.
Som vi ser av dette eksemplet er fremgangsmåten for beregning av gevinst/tap relativt enkel såfremt man ikke har et stort antall transaksjoner.
I neste avsnitt vil vi se nærmere på hvilke transaksjoner med kryptovaluta som er skattepliktig i Norge.
Hvilke transaksjoner er skattlagt i Norge?
Er kjøp av kryptovaluta skattepliktig?
Hvorvidt du må betale skatt når du kjøper kryptovaluta avhenger av hva du har betalt med. Det er forskjellige skatteregler for kjøp kryptovaluta med fiat, som f.eks norske kroner eller euro, eller dersom du har kjøpt kryptovaluta og har betalt med en annen kryptovaluta.
Kjøp av kryptovaluta med fiat-valuta (Eks: NOK → BTC)
Det er ingen skatt på kjøp av kryptovaluta dersom du har betalt med en fiat-valuta (NOK, EUR, USD osv). Det betyr at hvis du har kjøpt bitcoin og aldri solgt trenger du heller ikke å bekymre deg for skatten!
Kjøp av kryptovaluta med annen kryptovaluta (Eks: BTC → ETH)
Kjøp av kryptovaluta hvor du betaler med en annen kryptovaluta er en skattepliktig hendelse siden du da realiserer gevinst eller tap for den kryptovalutaen du betaler med. En krypto-til-krypto transaksjon vil vi omtale som trading eller veksling heretter.
Hvis du veksler BTC mot ETH på en børs må du beregne og rapportere kapitalgevinsten fra BTC som er solgt. Først må du fastsette verdien for kryptovalutaen du mottok den dagen du gjennomførte handelen, og deretter beregne inngangsverdien for den solgte valutaen.
Eksempel: Du kjøper 1 BTC for 80 000 kr. Senere går du all-in på Chainlink og kjøper 1000 LINK for 1 BTC. Du må nå først beregne markedsverdien for 1000 LINK, som vi i dette eksemplet antar er 95 000 kr på tidspunktet for transaksjonen. Kapitalgevinsten for salget av 1 BTC blir derfor: 95 000 kr – 80 000 kr = 15 000 kr (gevinst).
Merk: Stablecoins som USDT og USDC betraktes på like linje som andre kryptovalutaer. Det betyr at det ikke er forskjell på å betale med stablecoins eller andre kryptovalutaer når det kommer til skatt.
Er salg av kryptovaluta skattepliktig?
Ja, hvis du har solgt kryptovaluta og mottatt fiat-valuta som betaling må du beregne gevinst/tap og betale skatt for gevinsten hvis du har gått med overskudd.
Inngangsverdien er det du opprinnelig betalte da du kjøpte kryptovalutaen tidligere, mens salgsprisen (utgangsverdien) er verdien av fiat-valutaen konvertert til norske kroner den dagen du gjennomførte salget.
Betaling for varer eller tjenester
Dersom du har betalt for en vare eller tjeneste må du og beregne gevinst/tap for kryptovalutaen du har betalt med siden dette likestilles med salg av kryptovaluta fra Skatteetatens ståsted.
Hvis du for eksempel kjøper en kopp kaffe til 45 kr og betaler med bitcoin direkte fra mobilen din må du beregne kapitalgevinst for bitcoinsa du sendte til kaffebaren. Samme regler gjelder også hvis du bruker et krypto-debetkort til å betale med, f.eks et MCO Visa-kort fra Crypto.com eller tilsvarende kort fra Binance som veldig mange i Norge bruker i dag.
Det er skilles ikke mellom å betale for et fysisk produkt (kaffe, laptop, bil) eller for en tjeneste (flyreise, hotellbooking, Spotify-abonnement) med tanke på skatt. Det som har betydning er at hver gang du selger eller på annen måte kvitter deg med kryptovaluta så må du beregne gevinst/tap og rapportere dette i skattemeldingen året etter.
Skatt på mining av kryptovaluta
Har du mottatt kryptovaluta fra mining (utvinning) må dette oppgis i skattemeldingen året etter. Kryptovalutaen du har mottatt skattlegges som alminnelig inntekt med skattesats på 22% såfremt aktiviteten ikke anses som virksomhet. Du må beregne markedsverdien for kryptovalutaen i norske kroner på tidspunktet for transaksjonen. Det er derfor viktig at du fører et kontinuerlig regnskap over alle relevante transaksjoner og hendelser som Skatteetaten selv har uttalt.
Det er og viktig å være oppmerksom på at du må også rapportere kapitalgevinst når du eventuelt selger kryptovalutaen senere. I dette tilfellet vil markedsverdien når du mottok valutaen betraktes som inngangsverdien slik at du kun betaler skatt dersom kryptovalutaen har økt i verdi fra du mottok valutaen fra mining og frem til du solgte den senere.
Dersom valutaen i stedet har falt i verdi kan du rapportere dette som et kapitaltap og derfor redusere det du må betale i skatt fra andre gevinster.
Vi har og skrevet en egen artikkel om skatt på mining her:
Skatt på staking av kryptovaluta
Har du mottatt kryptovaluta fra staking må dette oppgis i skattemeldingen på lik linje som kryptovaluta mottatt fra mining.
Skatteetaten skiller ikke mellom kryptovaluta mottatt fra staking eller mining per i dag. I enkelte land som blant annet USA er det pågående diskusjoner om hvorvidt kryptovaluta mottatt fra staking faktisk skal beskattes eller ikke, så det kan være at Skatteetaten vil endre synet på dette i fremtiden.
Vi vil oppdatere denne artikkelen fortløpende dersom det kommer nye uttalelser fra Skatteetaten vedrørende staking.
Marginhandel og futures
Gevinst fra marginhandel eller futures skal det betales skatt av i Norge på lik linje med gevinst fra salg av kryptovaluta. På tilsvarende måte får du og fradrag for tap så det er viktig å holde god oversikt over alle transaksjoner slik at du ikke betaler mer skatt enn du faktisk må.
Under vil vi bryte ned skattereglene som gjelder for margin- og futureshandel i mer detalj.
Skatt på kryptovaluta marginhandel
Med marginhandel øker du kjøpekraften ved å låne penger til å kjøpe eller selge en kryptovaluta. Det betyr at du har mulighet til å oppnå større gevinst, men også høyere risiko for å tape alle pengene dine.
Skatteetaten har ikke utgitt noen spesifikk veiledning for hvordan marginhandel av kryptovaluta skattlegges, men den generelle tilnærmingen til dette i de fleste land er at gevinst og tap skattlegges på lik linje med annen kapitalgevinst. Det som er viktig å merke seg er at du kan ikke beregne gevinst/tap for handelstransaksjonene direkte, men i stedet må du beregne endringen i beholdningen for hver trade eller posisjon som er avsluttet.
Mer informasjon: Skatt på marginhandel og futures
Skatt på kryptovaluta futures
På samme måte som for marginhandel vil futures i de fleste tilfeller øke kjøpekraften din ved bruk av margin, eller gearing som det og kalles. I stedet for å kjøpe eller selge kryptovalutaen direkte handler du det som kalles derivatkontrakter. En slik kontrakt representerer alltid en reell eiendel slik at prisen du betaler vil som regel ikke være veldig forskjellig fra prisen på andre tradisjonelle børser. Du kan handle derivatkontrakter som representerer de aller fleste populære kryptovalutaer i dag på børser som Binance og FTX.
På grunn av det kompliserte regelverket rundt beskatning av derivater i dag er den konservative tilnærmingen å rapportere gevinst og tap som kapitalgevinst på samme måte som for marginhandel.
Skatt på DeFi og NFTs
Både DeFi (Decentralized Finance) og NFTs (Non-Fungible Tokens) er to relativt nye konsepter selv i kryptoverdenen. Alt rundt DeFi, «liquidity mining» og hvordan man kan tjene passiv renteinntekt fra kryptovaluta ble enormt populært sommeren 2020 som frem til i dag fortsatt ofte omtales som «DeFi-sommeren».
Skatteetaten har publisert noe informasjon rundt DeFi som kort går inn på hvordan de mest populære tjenestene som tilbys gjennom DeFi skattlegges i Norge.
Som vi allerede har gått igjennom vil hver gang du enten selger eller veksler en kryptovaluta bli sett på som en skattbar realisering. Du vil og generelt måtte rapportere skatt hver gang du mottar kryptovaluta fra mining, staking, airdrops, rentebetalinger osv. Basert på disse forutsetningene, samt informasjonen publisert av Skatteetaten, kan vi gjøre følgende antakelser for hvordan ulike DeFi-transaksjoner skattlegges i Norge:
| DeFi-transaksjon | Skattestatus | Kommentar |
|---|---|---|
| Renteinntekt | Inntektsskatt | Kryptovaluta mottatt skattlegges generelt som inntekt |
| Renteutgifter | Inntektsskatt | Gevinst/tap skal beregnes dersom rentebetalingen er i kryptovaluta. Ingen skatt dersom betalt med fiat-valuta. |
| Utlån av kryptovaluta | Ingen skatt | Ingen skatt så lenge kryptovalutaen lånt ut ikke er konvertert |
| Lån av kryptovaluta | Ingen skatt | Ingen skatt så lenge collateralet ikke er konvertert eller likvidert |
| Likvideringer | Inntektsskatt | Likvidering betraktes på lik linje med salg av kryptovaluta |
| Staking rewards | Inntektsskatt | Kryptovaluta mottatt skattlegges generelt som inntekt |
| Sende kryptovaluta til staking pool | Ingen skatt | Ingen skatt så lenge kryptovalutaen ikke er konvertert |
| Veksle krypto på en DEX (f.eks Uniswap) | Inntektsskatt | Betraktes på lik linje med salg |
| Legge til/fjerne likviditet fra en pool | Inntektsskatt | Gevinst/tap skal beregnes dersom du har konvert kryptovaluta til en annen token |
| Inntjening av liquidity rewards | Inntektsskatt | Kryptovaluta mottatt skattlegges generelt som inntekt |
| Yield farming på DeFi-protokoller | Inntektsskatt | Kryptovaluta mottatt skattlegges generelt som inntekt |
| Tokens mottatt fra «Play to Earn» | Inntektsskatt | Kryptovaluta mottatt skattlegges generelt som inntekt |
Betaler man skatt på NFTs i Norge?
Ja, man må betale skatt for NFTs i Norge siden kjøp og salg av NFTs betraktes på lik linje som kjøp og salg av andre kryptovalutaer. Det betyr at du realiserer gevinst hver gang du selger en NFT.
Du realiserer kapitalgevinst hvis NFT’en har økt i verdi fra datoen du kjøpte den og til du solgte den senere. På tilsvarende måte realiserer du et kapitaltap dersom NFT’en i stedet har falt i verdi. Du betaler like mye skatt for gevinst fra NFTs som fra ordinær kryptovaluta.
Gaver og donasjoner
Skatt på kryptovaluta sendt eller mottatt som gave
Skatteetaten har ikke uttalt seg direkte om hvordan kryptovaluta som enten gis bort eller mottas som gave skal skattlegges, så vi (Coinpanda) henvendte oss direkte for å få en avklaring rundt denne situasjonen.
Som det fremkommer av brevet vi mottok skal inngangsverdien overføres fra personen som gir gaven til mottaker. Det betyr at dersom du gir bort kryptovaluta i gave må du og beregne inngangsverden for beholdningen og huske å gi denne informasjonen til personen som mottar gaven slik at han eller hun kan rapportere dette riktig i skattemeldingen.
Konsekvensen av dette er og at hverken avsender eller mottaker beskattes på tidspunktet når gaven overføres, men i stedet blir mottakeren først beskattet når/hvis han eller hun selger kryptovalutaen en gang i fremtiden.
Vi har og skrevet en egen artikkel om kryptovaluta og skatt på gaver og donasjoner i Norge her.
Skatt på donasjon av kryptovaluta til veldedig organisasjon
På grunn av den heller kortfattede uttalelsen om bitcoin og kryptovaluta fra Skatteetaten har de heller ikke uttalt seg direkte om skattefradrag dersom du har gitt virtuell valuta som gave eller donasjon til en veldedig organisasjon. Det beste vi kan gjøre per i dag er derfor å anta at de samme reglene som gjelder for norske kroner også gjelder for kryptovaluta.
Skatteetaten har publisert informasjon som går mer i dybden på hvilke vilkår som må oppfylles for at du skal kunne kreve fradrag for donasjonen samt hvilke satser og maksbeløp som gjelder. For å lære mer om dette teamet kan du lese mer på Skatteetatens nettsider.
Andre type transaksjoner
Vi har så langt gått igjennomhvordan noen av de mest typiske transaksjonstypene skattlegges i Norge, men det er også mange andre forskjellige måter man kan motta eller sende kryptovaluta på. Nedenfor vil vi kort nevne skattereglene rundt andre transaksjonstyper som ikke allerede er nevnt.
Investering i ICOs/IEOs
Når du investerer i en ny kryptovaluta eller et nytt blockchain-prosjekt gjennom en ICO eller IEO veksler du som regel en kryptovaluta mot en annen. I de fleste tilfeller sender du enten ETH, USDT eller BTC og mottar token XYZ enten direkte eller en gang i fremtiden. Å investere i en ICO/IEO bektraktes derfor på lik linje som å veksle eller trade kryptovaluta og er derfor en skattepliktig hendelse.
Skatteetaten er veldig vag i egne uttalelser når det gjelder ICO’er, og nevner for eksempel ingenting om hvilken dato som gjelder for den skattepliktige transaksjonen. I USA har skattemyndighetene (the IRS) uttalt at du ikke blir beskattet før du faktisk mottar den nye kryptovalutaen i lommeboken. Det betyr at hvis du investerte i en ICO i 2021 og den nye kryptovalutaen først blir distribuert året etter skal dette rapporteres i skattemeldingen for 2022 (som sendes inn i 2023).
På grunn av manglende uttalelser og regelverk fra Skatteetaten er vår oppfatning at du står fritt til å velge selv om du vil registrere transaksjonen den dagen du investerte eller da du senere mottok kryptovalutaen.
Token/coin swaps
Noen kryptovalutaer gjennomfører noe som kalles for token swap. Dette kan for eksempel skje når et prosjekt eller selskap lanserer sitt eget mainnet og må migrere alle tokens over til den nye blockchainen. Som regel vil dette skje med en 1:1 ratio, slik at hvis du sender 100 tokens vil du også motta 100 tokens tilbake. Andre ganger kan dette forholdet være helt forskjellig slik at du enten mottar vesentlig færre eller flere tokens etter å ha gjennomført en «swap».
For eksempel gjennomførte VeChain en 1:100 swap i 2018, noe som betyr at du ville mottatt 100 ganger flere tokens enn det du eide tidligere. Token swaps er generelt ikke å betrakte som en skattemessig realisering, men husk at det er viktig å gjøre nødvendige justeringer av beholdningen hvis antallet tokens du eier har endret seg.
Hard forks
Skatteetaten har heller ikke kommet med en direkte uttalelse om skattleggingen av kryptovaluta mottatt fra hard forks, så det beste vi kan gjøre er å støtte oss på gjeldende regelverk i andre land for å trekke noen konklusjoner.
I de fleste land vil hard forks skattes på lik linje som kryptovaluta mottatt fra mining og staking. I USA har IRS uttalt at hard forks skattlegges først på det tidspunktet valutaen blir tilgjengelig for deg, og ikke på tidspunktet da blockchain-splittelsen skjedde.
Det er verdt å merke seg at i mange tilfeller er verdien av den nye kryptovalutaen rett etter kjedesplittelsen lik null fordi det som regel tar noen timer eller dager før den omsettes på en børs. I dette tilfellet betaler du ingen inntektsskatt fordi markedsverdien kan antas å være 0 kr på tidspunktet da du mottok kryptovalutaen, men i stedet vil du betale skatt når valutaen selges senere fordi du realiserer kapitalgevinst med inngangsverdi lik 0 kr.
Airdrops
Airdrops beskattes vanligvis på lignende måte som hard forks. Fordi mange airdrops er av ubetydelig verdi og noen ganger umulig å selge på en børs er det fortsatt noe usikkerhet om du er pålagt å rapportere slike airdrops som inntekt eller ikke i skattemeldingen.
Vervebonus og annen inntekt
Noen børser og tjenester tilbyr ulike former for bonuser enten ved førstegangsregistrering eller gjennom et affiliate-program. Har du mottatt en slik bonus fra f.eks Binance, Bybit eller Coinpanda må du rapportere dette som inntekt i skattemeldingen.
Overføring av kryptovaluta mellom lommebøker
Du trenger ikke å bekymre deg for å betale skatt for kryptovaluta sendt mellom egne lommebøker eller børskontoer. Husk at Skatteetaten kan be deg om å gi en fullstendig oversikt over hvilke adresser du har brukt til å sende eller motta kryptovaluta, så husk derfor og alltid ha full oversikt over alle transaksjoner inkludert interne overføringer.
Hvordan beregne skatt for kryptovaluta
Vi har så langt fokusert på hvordan kryptovaluta beskattes i Norge og hva Skatteetaten sier om forskjellige type transaksjoner og skattepliktige hendelser. Vi har også kort gått igjennom hvordan man beregner inngangsverdien og realisert kapitalgevinst, så nå lurer du kanskje på hvordan du faktisk skal få gjort alle beregninger som kreves?
I så fall har vi gode nyheter, og vi vil forklare to metoder for å gjøre dette!
La oss starte med den mest tidkrevende metoden…
Beregning av skatt manuelt
Her er de fem stegene du må gjøre for å beregne skatten for kryptovaluta manuelt:
- Last ned transaksjonshistorikken fra alle børser hvor du har kjøpt, solgt, mottatt eller sendt kryptovaluta. Dette inkluderer også transaksjoner fra eventuelle lommebøker eller blokkjeder.
- Beregn inngangsverdien for hver enkelt transaksjon hvor du har solgt kryptovaluta eller som på annen måte er å anse som realisering av kapitalgevinst
- Beregn utgangsverdien og resulterende gevinst og tap for alle transaksjoner som anses som skattepliktige realiseringer av Skatteetaten
- Identifiser alle transaksjoner som skal rapporteres som inntekt
- Summer alle beregningene for å finne den totale kapitalgevinsten og din skattepliktige inntekt i løpet av året
Det er også en god idé å konsultere en regnskapsfører eller skatteekspert hvis du beregner dette manuelt siden det kan være svært utfordrende å utføre alle beregningene riktig med mindre du bruker avanserte regneark som automatisk kan avdekke eventuelle feil som f.eks. manglende kjøpshistorikk.
Tjeneste for beregning av skatt
Det beste alternativet for de aller fleste vil sannsynligvis være å bruke en tjeneste eller software som automatisk utfører alle nødvendige beregninger i henhold til gjeldende skatteregler. Dersom du vil spare både tid og penger vil vi nå forklare hvordan du kan bruke Coinpanda til å få gjort alle beregninger for skatt på kryptovaluta kjapt og enkelt:
1. Registrer deg for en 100 % gratis konto
Det er 100 % gratis å opprette konto hos Coinpanda og du trenger ikke oppgi noen betalingsinformasjon for å komme i gang. Du kan prøve ut alle funksjoner og importere transaksjoner fra mer enn 500 børser og blokkjeder helt gratis.
Registrer bruker hos Coinpanda nå!
2. Legg til alle børskontoer og lommebøker
Coinpanda støtter mer enn 500+ børser, lommebøker og blokkjeder i dag. Du kan enkelt importere alle transaksjoner ved å koble børskontoene dine med API-nøkler eller ved å laste opp CSV-filer med transaksjonshistorikken. Hvis vi ikke støtter en børs du har handlet på så kan du ta kontakt med oss slik at vi kan legge til støtte for denne (vanligvis innen noen få dager).
3. Coinpanda utfører alle beregninger
Vent mens Coinpandas avanserte beregningsalgoritme utfører alle beregninger helt automatisk. Coinpanda vil automatisk beregne inngangsverdien og utgangsverdien, kapitalgevinsten og skattepliktig inntekt for alle transaksjonene dine i løpet av skatteåret! Dette kan ta alt fra 20 sekunder til 10 minutter avhengig av hvor mange transaksjoner du har.
4. Se etter advarsler om manglende beholdning eller priser
Coinpanda vil automatisk vise en advarsel hvis det ser ut til at en eller flere transaksjoner mangler som kan medføre at beregning av inngangsverdien ikke inkluderer den totale kjøpesummen. Dersom du ser advarsler som dette bør du først dobbeltsjekke at du faktisk har importert alle transaksjoner fra samtlige børser og lommebøker.
Ser du fortsatt noen advarsler? Frykt ikke! Vi har publisert en omfattende liste med hjelpeartikler som vil veilede deg gjennom hele prosessen med å sørge for at beregningsrapporten blir så nøyaktig som mulig. Hvis du fortsatt trenger hjelp kan du kontakte kundestøtte direkte i livechat’en.
5. Last ned beregningsrapport (evt. RF-1159)
Når du har importert alle transaksjoner er det siste steget å laste ned beregningsrapporten i PDF-format som du trenger for å rapportere skatt på kryptovaluta i skattemeldingen. Coinpandas betalte planer starter på 440 kr og du har ubegrenset tilgang til alle rapporter etter å ha oppgradert.
Dersom du skal levere gammel skattemelding så skal du rapportere kryptovaluta på skjema RF-1159. Dette skjemaet kan eksporteres direkte fra Coinpanda med alle verdier forhåndsutfylt. Merk at det er veldig få i Norge som fortsatt skal levere gammel skattemelding i 2022, så mest sannsynlig trenger du ikke å laste ned skjema RF-1159.
Utfylling av skattemeldingen (Altinn)
Først og fremst er det viktig å merke seg fristen for rapportering av kapitalgevinst og inntekt fra kryptovaluta i Norge. Handel med kryptovaluta og resulterende gevinst/tap skal rapporteres i din ordinære skattemelding som har leveringsfrist 30. april hvert år.
Tidligere skulle all gevinst og tap fra kryptovaluta føres i skjema RF-1159, men i 2020 lanserte Skatteetaten en helt ny skattemelding hvor kryptovaluta skulle rapporteres direkte i stedet. Noen personer vil likevel måtte levere gammel skattemelding også i 2022 og må derfor rapportere kryptovaluta på skjema RF-1159 som tidligere.
Da denne artikkelen ble sist oppdatert(21. februar 2022) har Skatteetaten fortsatt ikke sendt ut skattemeldingen for 2021. Vi vil oppdatere denne artikkelen sammen med en detaljert fremgangsmåte så fort vi hører noe mer fra Skatteetaten og vi har klarhet i hvordan årets skattemelding vil se ut.
Det vi vet som sikkert er at resulterende gevinst og tap fra samtlige transaksjoner skal rapporteres. Dette kan definitivt innebære mye manuelt arbeid og virke nesten umulig dersom du har mange transaksjoner. Heldigvis kan Coinpanda hjelpe deg med å utføre alle nødvendige beregninger slik at du med trygghet kan rapportere korrekte tall i skattemeldingen. Kom i gang med Coinpanda i dag.
Hva skjer hvis jeg unngår å rapportere kryptovaluta i skattemeldingen?
Det er en vanlig oppfattelse blant mange at skattemyndigheter som Skatteetaten ikke har eller kan få kjennskap til hvem som eier eller har handlet kryptovaluta som bitcoin eller ethereum på børser, men dette er faktisk langt fra sannheten.
Mens de fleste skattemyndigheter i verden gjorde lite for å spore personer som eide kryptovaluta i begynnelsen (frem til 2016), gjør myndigheter i de fleste land nå aktive tiltak for å hente ut informasjon om hvem som både eier og har tidligere handlet med kryptovaluta. Et eksempel på dette er Coinbase som helt siden 2018 har gitt løpende informasjon til mange skattemyndigheter om navn på personer som har kjøpt og solgt kryptovaluta.
Hovedregelen er at Skatteetaten kan kontrollere og eventuelt endre beløpet du skylder i skatt fem år tilbake i tid. Det samme gjelder og for tilleggsskatt, noe som betyr at dersom du har unngått å rapportere (eller rapportert feil) gevinst fra kryptovaluta for 2021 kan Skatteetaten helt frem til 31. desember 2026 gjennomføre kontroll som kan resultere i enten endret skyldig skattebeløp, tilleggskatt eller strengere straff i alvorlige tilfeller.
For saker som gjelder skjerpet tilleggsskatt, eller hvis du anmeldes for grovt skattesvik, vil Skatteetaten kunne kontrollere hele 10 år tilbake i tid. Tillegsskatt er enten 20%, 40% eller 60%, mens grovt skattesvik kan resultere i enda strengere straff og i verste fall fengselsdom.
Det bør være klart nå at det er bokstavelig talt umulig å skjule seg fullstendig fra skattemyndighetene hvis du noen gang har kjøpt eller solgt kryptovaluta. Unnlatelse av å rapportere kryptovaluta i skattemeldingen er veldig risikabelt og kan føre til uheldige konsekvenser senere.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor kan ikke børsen jeg handlet hos rapportere skatten for meg?
Så snart du enten overfører kryptovaluta ut av børsen eller kjøper en kryptovaluta på en annen plattform, vet ikke børsen lenger når, hvordan eller hva du har betalt for det du nå har i porteføljen din. Denne informasjonen er kritisk og helt nødvendig for å kunne beregne realisert kapitalgevinst korrekt etter dagens skatteregler, og det er grunnen til at den eneste løsningen er å bruke en egen tjeneste som er utviklet spesifikt for skatteberegning av kryptovaluta.
Er det mulig å betale mindre eller ingen skatt på kryptovaluta?
Det er i utgangspunktet kun en metode du kan bruke for å redusere det du må betale i skatt i Norge: Dersom du eier en kryptovaluta som har falt i verdi siden du anskaffet den, kan du selge hele beholdningen for å realisere tapet for deretter å kjøpe den tilbake kort tid etterpå dersom du ønsker å fortsatt eie kryptovalutaen. Dette er normalt ikke tillatt for andre type eiendeler som aksjer, men er helt lovlig for kryptovaluta siden det skattemessig betraktes som formuesobjekt av Skatteetaten. Denne metoden blir også referert til som wash-selling eller tax-loss harvesting på engelsk.
Kan jeg få fradrag for tap?
Tap som oppstår ved salg eller handel med kryptovaluta regnes som kapitaltap og kan fullt ut benyttes som skattefradrag. Det betyr at hvis du har et netto tap fra kryptovaluta på slutten av året kan dette benyttes som skattefradrag slik at du betaler mindre skatt for din ordinære lønnsinntekt. Eventuelt ubenyttet tap vil og kunne bli videreført til senere år slik at du betaler mindre skatt da.
Kan jeg få skattefradrag om jeg har blitt hacket eller svindlet?
Skatteetaten har ikke kommet med uttalelser om hvorvidt du kan få fradrag for kryptovaluta du har mistet som følge av at en børs har blitt hacket eller om du har blitt hacket eller svindlet direkte selv.
Hvis dette gjelder deg anbefaler vi at du kontakter Skatteetaten direkte for å få en avklaring om din spesifikke situasjon. Om du benytter Coinpanda har du mulighet til å merke transaksjoner som «Tapt/Stjålet» slik at dette vil og fremkomme klart og tydelig i beregningsrapporten.
Hvordan kan jeg rapportere skatt for DeFi?
Alle transaksjoner med DeFi-protokoller som Uniswap, Aave eller Compound er skattepliktige siden de regnes som handler. Det betyr at du må beregne gevinst og tap for hver enkelt transaksjon på lik linje om du har vekslet kryptovaluta på en børs. Vi har og skrevet et eget avsnitt om skatt på DeFi og NFTs som går mer i detalj rundt dette.
Konklusjon
Den viktigste konklusjonen fra denne artikkelen bør være at skattemyndigheter over hele verden inkludert Skatteetaten i Norge nå gjennomfører strenge tiltak for å påse at enkeltpersoner rapporterer og betaler skatt for kryptovaluta i henhold til loven. Vi kan anta at det kun er snakk om tid før alle i Norge blir bedt om å svare i skattemeldingen hvorvidt de eier eller har tidligere kjøpt kryptovaluta som vil gjøre det veldig risikabelt å ikke rapportere korrekte opplysninger.
Her er noen av de viktigste punktene fra denne guiden kort oppsummert:
- Kjøp (dersom du betaler med fiat-valuta), overføring av kryptovaluta mellom egne lommebøker, donasjoner og gaver er skattefritt
- Salg, veksling (trading) og marginhandel anses som realisering av kapitalgevinst
- DeFi-transaksjoner hvor en kryptovalute selges/veksles beskattes som kapitalgevinst
- Mottatt kryptovaluta (mining, staking, airdrops osv.) beskattes som vanlig inntekt, men er fritatt trygdeavgift og trinnskatt dersom aktiviteten ikke klassifiseres som virksomhet
- Skattesatsen for gevinst og inntekt fra kryptovaluta i Norge er 22% for de fleste personer
- Dersom aktiviteten klassifiseres som virksomhet må man og betale trygdeavgift og trinnskatt slik at maksimal skattesats blir 49,6%
Hvis du har handlet kryptovaluta på forskjellige børser som Coinbase og Binance vil det fort bli utfordrende å utføre alle beregninger manuelt. Coinpanda, som er en norskutviklet tjeneste, har hittil hjulpet tusenvis av personer i Norge med rapportering av skatt på kryptovaluta i skattmeldingen.
Med Coinpanda kan du importere transaksjoner automatisk fra alle børser som finnes i dag og alle beregninger utføres etter gjelde skatteregler i henhold til Skatteetatens uttalelser. Registrer deg for en gratis konto i dag og spar både tid og penger!
